fredag 15. mai 2009

Keypers

Det er ca 1990, jeg står utenfor gjerdet i barnehagen og sier hadet til en barnehagetante. Jeg har snart bursdag, og hun spør hva jeg tror jeg kommer til å få. Jeg forteller at i helgen, da mamma, mormor, jeg og søsknene mine var på hagesenteret, fikk jeg kaste en tiøring ned i ønskedammen under den lille, buede trebrua. Jeg fikk ønske meg hva som helst, og jeg ønsket meg en kipersh. Tror du at du får det, spør barnehagetanten og kaster et blikk på pappa eller mamma som står bak meg, med et lurt smil om munnen. Alt man ønsker seg når man kaster en tiøring i ønskedammen går i oppfyllelse, det vet jo alle. Derfor svarer jeg skråsikkert ja.


Keypers er en leke fra Tonka som min venninne Silje tilfeldigvis har kjempemange av. Hun er enebarn og kan få hva hun vil. Jeg synes hun er heldig på lekefronten, mens jeg er heldigere på søskenfronten. Hjemme hos Silje leker vi med keypersene hennes, og jeg er kjempefascinert. De små figurene i mykplast er kjempesøte, men det er de store figurene i hardplast som fanger oppmerksomheten min. De forestiller dyr som marihøner, kaniner, svaner og snegler, og har et hemmelig rom som kan låses med en tilhørende nøkkel.



På bursdagen min viser det seg at ønskedammen virkelig har peiling på leker. Jeg pakker opp en splitter ny keypers, en stor kaninfigur i brudekjole med hemmelig rom og nøkkel. Håret hennes kan bli kortere ved at man dytter det tilbake inn i hodet, og etterpå kan det bli lengre igjen ved at man drar det ut igjen. Jeg gjemmer ting i det hemmelige rommet, låser med nøkkelen som senere skal komme til å forsvinne gang på gang for så å dukke opp igjen på de mest utrolige steder.



Inne i det hemmelige rommet bor det en liten mykplastfigur som heter Teeball Finder, jeg kan ikke engelsk og skjønner ikke hva han skal brukes til. Jeg kommer frem til at han er barnet til kaninen og derfor bor i det hemmelige rommet.


Min andre keypersfigur er en svane i mykplast som lukter badeball og derfor får funksjon som badeand i badekaret mitt sammen med My Little Pony-sjøhestene.


Om 20 år, når internett har tatt over verden og jeg googler søkeordet"keypers", skal jeg finne ut at hele keypersgjengen har blitt samleobjekter med høy verdi fordi de er svært vanskelig å få tak i. Men akkurat nå vet jeg ingenting om det. I stedet spiser jeg opp bursdagskaken, drikker opp brusen og nekter å legge meg før jeg har puttet alle hemmelighetene mine inn i keypersen, låst den og gjemt nøkkelen på et hemmelig sted. På mandag skal jeg ha med keypersen i barnehagen og vise barnehagetanten at ønskedammen virkelig fungerer som den skal.

5 kommentarer:

  1. Hei! Vet du, jeg hadde faktisk og en venninne som var enebarn og som hadde sånn! Klassiker! For min del var jeg fullstendig klar over at det kom til å snø et visst sted før jeg fikk en selv, men av og til fikk jeg låse hennes Keyper opp/igjen. Og så luktet de søtt, sånn som plastleker gjorde før (og kanskje enda?) I alle fall tok jeg ikke den Keypers/Keepers vitsen før nå.....heller ikke at nøkkelen var så sentral i konseptet. Greit å få oppklart litt, så takk Mie :)

    SvarSlett
  2. Så herlig. du skriver så fint!

    SvarSlett
  3. Tusen takk for koselige kommentarer:)
    Jeg skjønte heller ikke keypers/keepers- ordspillet før nå, fiffig! :) Faktisk husket jeg ikke hva de het en gang, googlet sikkert hundre forskjellige beskrivelser ("toy secret key plastic 80s") før jeg fant en keypers-side :) Ah, barndomsminner!

    SvarSlett
  4. Jeg hadde en helt lik enebarn-venninne, med samme samling av rare Keypers! Hadde helt glemt det.. Men vet du hva jeg kom på når jeg så dette.. POPLESS! husker du de du...?

    SvarSlett
  5. Jada, popples kan du lese om her: http://miestidsmaskin.blogspot.com/2011/03/popples.html

    SvarSlett

✎ Takk for at du skriver i Tidsmaskinens gjestebok!❀

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...