Vi har landet i 1999, det siste året før millennium 2000 skal kaste oss alle ut i en verden full av flyvende biler, klær i knitrende aliminiumsstoff, antenner på hodet og skateboards som bare svever over bakken, helt uten hjul. Jeg er konfirmant dette året, og jeg konfirmerer meg borgerlig slik som typ 80% av Hamars konfirmanter gjør.
Vi går på møter i flere uker, lærer om etikk og moral og får se en utrolig teit tegnefilm om sex, og så får vi konfirmasjonsbevis i en pompøs seremoni i kulturhuset. Etter seremonien reiser vi hvert til vårt for å feires, og vi får konfirmasjonsgaver i fleng. Jeg får tidenes stereoanlegg, og penger og smykker og alt mulig, men aller heldigst er Nalina, for hun får det kuleste av alt: en motorola mobiltelefon!
Jeg får sommerfugler i magen, faktisk, når Nalina viser meg mobiltelefonen. Fra nå av kan hun nås hvor som helst, når som helst, og hun kan til og med sende sms, tekstmeldinger! Motorolaen har forskjellige ringelyder man kan velge mellom, og man kan også lagre kontakter med navn og telefonnummer på den. Det tar meg kanskje to sekunder å bestemme meg for hva jeg skal bruke litt av konfirmasjonspengene mine på: en mobiltelefon, selvsagt!
Sjansen byr seg raskt, for på 7eleven ved stasjonen har de et rimelig fantastisk tilbud: en hipp og kul Ericsson GA 628 med kontantkort til 999,- kroner. Nina, Mari og jeg står bak hverandre i kø på 7eleven for å kjøpe telefon, og kommer ut igjen med hver vår lille boks. Fra nå av er vi mobilbabes, herregud så kult!
Ericsson GA 628 har et bittelite display hvor man bare kan se et par ord om gangen når man mottar sms. Man må bla til høyre og venstre for å lese, det er veldig praktisk og enkelt. I tillegg følger det med forskjellige deksel, så man kan gjøre mobilen mer personlig. Genialt! Hele kvelden ligger jeg i senga og sjekker ringelydene, om og om igjen. Jeg sender meldinger til venninnene mine om absolutt ingenting, og jeg har aldri følt meg kulere.
Nå begynner ungdomsstiden min for alvor, og snart sender jeg sms med ca ti forskjellige gutter rundt om i landet, som jeg ikke aner hvem er. Som regel er det venner av venner, og deres venner igjen, og Nalina og jeg får på mysisk vis tak i koder som gjør at vi kan sende meldinger gratis. Det revolusjonerer vår mobilmania, og vi blir sms-gale for alvor. Mamma fnyser av min mobilmania, og erklærer dypt og hellig at hun aldri skal skaffe seg mobiltelefon - for en totalt unyttig greie!
Mobiltelefonene våre utdateres raskt, og vi skaffer oss nye modeller. Når Nokia 3210 kommer, finnes det knapt noe kulere. Det populære spillet Orm er blitt enda bedre på denne modellen, nå kan ormen krype ut av bildet og komme inn igjen på andre siden av skjermen, det er helt fantastisk. I tillegg kan man få gjennomsiktige deksler til Nokia 3210, og det gir telefonen tidenes kuleste utseende.
Så innføres de første mobilene med polyfonringetoner, og jeg kjøper Siemens C56. Den slår alle tidligere telefoner, for hvis man vil, kan man ha en katt som mjauer, eller en hest som vrinsker, som meldingslyd!
Vi vet at det finnes mobiler med fargeskjerm, og hører rykter om at de har mobiler med kamera på i Japan, men vet ikke helt om vi skal tro på det. Kamera på mobilen, liksom. Særlig. Vi fantaserer om mobiltelefoner med ekte sanger som ringetoner, hvor kult hadde ikke dét vært? Da kunne man hatt yndlingssangen sin som ringetone, herregud. Men det er jo ganske lite sansynlig at det kommer til å komme, liksom.
