Det er fastelavnsøndag 1988, og Mie 3,5 år har vært våken i mange timer allerede i det vi parkerer Tidsmaskinen ute på terrassen. Nå står hun inne på kjøkkenet med bakeforkle på og hjelper mamma med å bake fastelavnsboller. På denne tiden er baking noe av det gøyeste jeg vet, og jeg har til og med fått lov til å ta frem min egne, fine mixmaster for anledningen.
Mixmastern min står utenfor min rekkevidde oppe på kjøkkenskapet, i den fine, fargerike esken sin.
Jeg føler meg voksen og veldig stor når mamma løfter den ned fra skapet og setter den foran meg på benken. Den har splitter nye batterier i seg og jeg vet at jeg må være forsiktig når jeg mikser. Mens mamma elter bolledeig, trykker jeg på knappen slik at mixmastern begynner å røre rundt nedi det brune plastbegeret.
Mamma og jeg triller runde, fine boller og setter dem på et brett. Mamma setter brettet inn i ovnen, og snart lukter det boller i hele leiligheten. Siden det er fastelavn må vi ha krem til bollene, og jeg får lov til å lage krem med mixmasteren min! Det er helt utrolig gøy, mamma hjelper meg med å helle fløte og sukker i begeret, og så skrur vi på bryteren og ser hvordan fløten lenge er flytende før den plutselig! blir til krem.
Så er bollene ferdig, og mamma tar dem ut og setter dem på benken. Hun skjærer dem i to, og jeg får hjelpe til med å smøre på krem. Så setter vi bollene på et fat, og mamma blander en kanne med rød saft, og akkurat i det vi er ferdige ringer det på døren. Jeg løper ned så fort jeg kan, med bolledeig på fingrene og krem i håret, og det kiler så veldig i magen, for det er mormor og morfar som kommer på besøk!
Så sitter vi i stua, mormor, morfar, pappa, mamma, lille Kine og jeg, og jeg serverer alle boller med krem som jeg har laget (nesten) helt selv. Mormor spør om det er jeg som har laget fastelavnsriset også, og jeg er stolt som en hane. Så lener jeg meg tilbake i sofaen med magen full av fastelavnsboller og herlig, søt krem, og er uendelig glad i hele meg. Er ikke fastelavn en av de aller, aller fineste høytidene vi har?
