torsdag 17. februar 2011

Emma Tvertimot

Det er 1987, jeg er to og et halvt år gammel og enebarn enn så lenge. For tiden lærer jeg nye triks hver dag, og vet ikke så mye om verden egentlig. Alt er mulig. Men dette vet jeg: jeg har en venninne som bor et annet sted, nemlig på "vestlandet", og hun heter Karina. 

Fra venstre: Karina og Mie 

På denne tiden har Posten en greie som de kaller lydbrev, og mamma og jeg er i gang med å spille inn et lydbrev til Karina på vestlandet. Den røde kasetten står i spilleren, og jeg har fått fri tilgang til mikrofonen. Jeg presser den mot leppene og roper "hallo Tanila!" så det spraker i høyttalerne. Jeg forteller at hvis hun vil komme på besøk, så skal hun få låne alle "bokene" mine. Det er en sweet deal, for jeg har nemlig veldig mange bøker. En av favorittene er serien om Emma:


Serien av Gunilla Wolde handler om Emma, ei lita jente som på mange måter er min helt. Det har seg slik at jeg på denne tiden, i 1987, snart skal bli storesøster for første gang. Mamma har verdens største mage, og jeg skjønner ikke helt hvordan det er mulig, men inni magen bor en liten baby som skal bli min lillebror eller lillesøster. Jeg leser meg opp rundt temaet med god hjelp fra denne boken:


Det er i det hele tatt få ting man ikke kan få svar på ved å lese serien om Emma. Skal man til tannlegen og gruer seg litt fordi man ikke vet hva det handler om, så kan man bare lese historien om da Emma var hos tannlegen og alt gikk kjempebra:


Eller hvis man skal begynne i en helt ny og litt skummel barnehage, så kan man forberede seg ved å lese denne:

Emma er nervøs i begynnelsen, men de andre barna er greie og vil være venn med henne, og når dagen er over og Emma blir hentet, så vil hun overhodet ikke hjem! Så bra kan det faktisk gå. Men det aller, aller lureste man kan lære av Emma finner man i denne boken:


For hvis man skulle være så uheldig å støvsuge opp en sokk, eller den fineste klinkekula man har, så er det ingen grunn til panikk: man kan bare åpne opp støvsugeren og ta ut posen, og vips! blant støv og hybelkaniner og annet rask finner man det man brått mistet. Jeg vet det ikke nå, men denne lærdommen vil følge meg gjennom helle barndommen, ungdomsårene og ut i voksenlivet, for hver gang jeg støvsuger kommer jeg til å tenke på Emma og vite at det som forsvinner inn i røret ikke er borte for alltid.

Bilder: fra Google

2 kommentarer:

  1. hoho, Adam fikk nettopp boken: Emma går til tannlegen. Man må jo forberede seg må vite! Elsker disse bøkene!

    SvarSlett
  2. Det er så fantastisk at de fremdeles er i salg, I love it! :)

    SvarSlett

✎ Takk for at du skriver i Tidsmaskinens gjestebok!❀

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...