Darkwing Duck

Vi har landet tidlig på nittitallet, det er sommerferie og jeg er så ofte i Ankern og bader at håret mitt lukter klor uansett hvor mange ganger det vaskes. Jeg har badedraktskille på ryggen og skrubbsår på knærne, og nå sitter jeg i stua hos Tante og Onkel, klar for dagens dose Disney.

På denne tiden har de sluttet å lage nye episoder av Ole, Dole og Doffen på Eventyr, men til gjengjeld har Disney laget en spin-off-serie som er minst like kul, nemlig Darkwing Duck.

Superhelter er generelt innmari kule, men Darkwing Duck tar alle bløtkaker. Han er, som mange superhelter, vanlig person om dagen, og superhelt om natten. Han har lilla kappe, maske og hatt, har flere utrolig stilige (og matchende) kjøretøy, og har verdens kuleste motto: "Nu blir vi farliga!" (Ja, for han er så klart svensk, han også. Just som alla dom andra Disney-figurerna!)

Luftens helter

Vi lander tidlig en lørdagsmorgen i 1989, det er sol og sommer utenfor vinduene og mamma og pappa sover fremdeles. I stua finner vi Mie 4,5 år på plass i sakkosekken, fremdeles i bare nattkjolen og med Karte på fanget. Hun har skrudd på TVen og venter spent på hva Disneytimen har å by på i dag.

Det er sånn for tiden at Disney har flere serier på lufta, og jeg elsker dem alle. Det er som om hele verden står stille når jeg får se Disney på TV, jeg glemmer nesten hva jeg heter og hvor jeg er, så spennende er det. I dag er det en av mine favorittserier som sendes, Luftens Helter! Sangen på introen er råtøff, og hele grunnen til at jeg liker serien:



Mens Disneys glade figurer lager fest på TV-skjermen lener lille Mie seg godt tilbake i sakkosekken. "Hva hende med rubinerna, Baloo, hvad? Du berettar alldrig nån ting!", å herregud hvor spennende! Ja, for de snakker selvsagt svensk alle sammen, de er jo fra Sverige må vite!

Tilbake i Tidsmaskinen søker vi opp episoden på den magiske maskinen baki hjørnet, og finner den stykkevis og delt på youtube. Enjoy!

Disney's Eventyrbånd

Vi våkner opp til en grå og trist regnværsdag i april, og forstår med én gang at her må en tidsreise til for å løfte humøret. Vi klatrer inn i Tidsmaskinen alle mann og setter oss godt til rette. På med sikkerhetsbeltene! Noen trykker play på kassettspilleren, og mens Tidsmaskinen sakte letter fra bakken og verden spinner forbi oss utenfor vinduet, strømmer roadtrip-mixen ut av høyttalerne og skaper skikkelig go'stemning. So long, 2011!

Det er blitt sommer og 1989 i det vi lander, og på uforklarlig vis befinner vi oss alle inne i en bil på vei oppover Ringebufjellet. Det seiler grønne trær forbi utenfor vinduet, og himmelen er knallblå. I baksetet sitter Mie 5år med et lite hefte i fanget. Hun er helt oppslukt, og når vi hører hvilke kassett som står i spilleren skjønner vi hvorfor. Her er det Disneys Eventyrbånd vi har med å gjøre!

Disneys Eventyrbånd er en fantastisk serie hefter og kassetter med nydelige små fortellinger om kjente og kjære disneyfigurer. Fortellingene er lest inn med stor innlevelse og herlige lyder på en rød kassett, og mens man hører på kan man følge med i heftet. 

Disney har lansert en lang rekke eventyrbånd, blant annet Bambi, Robin Hood, to gode Venner, Lady og Landstrykeren, Aristocats, De tre små griser, Julenissens verksted og Velkommen til Andeby for å nevne noen. 

Jeg har flere forskjellige eventyrbånd, men min absolutte favoritt er historien om Mikke Mus som den heldige fillefransen. Nå har mamma satt kassetten i spilleren, og mens vi suser oppover fjellet på vei til hytta, må jeg bare huske på én liten ting: å bla om til neste side når jeg hører denne lyden: 

- Pling! -

- Pling! - 

- Pling! - 

- Pling! - 

- Pling! - 

- Pling! - 

- Pling! - 

- Pling! - 

- Pling! - 

- Pling! - 

- Pling! - 

- Pling! - 

- Pling! - 

Pappa stopper bilen ved myra nedenfor hytta akkurat i det den siste scenen i fortellingen utspiller seg. "Klærne? Men de er jo helt supre, Mikke!" hviner Minnie, for det er jo karneval og Mikke kommer til å gli rett inn sammen med Pluto, som fillefrans med hund. Så endte historien godt likevel, og jeg klatrer fornøyd ut av bilen og løper bortover stien opp mot hytta. 

Tidsmaskinen spinner tilbake til 2011, og den magiske maskinen baki hjørnet har funnet frem en fantastisk skatt på YouTube. Denne brukeren har digitalisert flere av eventyrbåndene, til glede for nye og gamle lesere:

Skjønnheten og Udyret

Det er en helt vanlig dag i 2011, og før vi fyrer opp Tidsmaskinen for dagens reise, tar vi oss en frokostpause for å lese avisene på verdensveven. Alle de store norske nettavisene har samme sak på plakaten i dag: hele Norges diva, Wenche Foss, har gått bort.

Vi blar oss gjennom artikkel etter artikkel, og får se gamle og nye bilder av en ung og en eldre Wenche Foss, og vi leser om alt hun har vært med på i sitt lange, ekstravagante liv. Så finner vi en kommentar fra en leser som skriver at det beste minnet hun har av Wenche Foss er stemmen til Fru Potts, tekannen i den norsk-dubbede versjonen av Skjønnheten og Udyret.

Det er alt vi trenger. Vips! så spinner Tidsmaskinen avgårde, og vi lander i en mørk kinosal i året 1991. På det store lerretet foran oss seiler den kjente Disney-introen, og vi lener oss godt tilbake i de myke kinosetene, klare for Disney's nye helaften tegnefilm.

Filmen handler om skjønnheten Belle, en usedvanlig vakker landsbyjente vis far er tatt til fange av et udyr som holder til i et digert slott inne i skogen. Belle tilbyr seg å bytte plass med faren, og må innfinne seg med å tilbringe resten av livet inne i slottet hos Udyret.

Udyret er i virkeligheten en prins som har blitt forhekset av en ond heks, og Udyret vet at det eneste som kan bryte trolldommen, er at en ung kvinne forelsker seg i ham. Hele hoffet på slottet går i gang med oppgaven: å få Belle til å forelske seg i den forheksede prinsen.

De tre hoffansatte Fru Potts (tekannen), Lumiere (lysestaken) og Klokksworth (klokken) tar godt vare på Belle, men de har også en agenda: dersom forbannelsen som er kastet over prinsen brytes, brytes også forbannelsen som er kastet over dem, og de vil få tilbake sine menneskelige skikkelser.

I begynnelsen er Belle svært redd for udyret, men etter at han redder livet hennes, utvilker det seg et vennskap mellom dem, som etterhvert blir til ekte kjærlighet. Er det ikke vakkert?

Sammen med filmen lanseres det også et klistremerkealbum fra Panini, som raskt blir populært på skolen. Jeg er syv år på denne tiden, og samler klistremerker over en lav sko og er ivrig til å bytte med venninnene mine.

Senere skal jeg oppdage at stemmen til den lille koppen Skipp, sønnen til Fru Potts, er spilt inn av selveste Lille Martin fra Tande på Programmet, og det i seg selv er grunn til å se filmen hundre ganger.

Nå seiler Tidsmaskinen tilbake til nåtiden, og vel fremme finner vi frem et klipp fra den nydelige filmen på Youtube, og spiller det om og om igjen, til ære for Wenche Foss:

Ole, Dole og Doffen på eventyr

Vi spinner bakover i tid og lander mykt i sofaen hjemme hos Mie. Foran oss på gulvet sitter et bustete morgenhode i sakkosekken, med fjernkontrollen i fanget. Vi skjønner raskt at vi har landet på en lørdagsmorgen et sted mot slutten av åttitallet, for Mie ca 5 år har stått opp grytidlig for å se på Disney på TV3.

Serien om Ole, Dole og Doffen på eventyr er på denne tiden noe av det morsomste som går på TV, synes jeg. Her møter vi Onkel Skrue med pengebingen full av gullmynter, og vi får være med Ole, Dole og Doffen på forskjellige oppdrag.

Som oftest er det Onkel Skrue som drar i gang en eller annen vanvittig ekspedisjon, gjerne for å finne eldgamle skatter i fjerntliggende strøk.

Guttene reiser ikke alene, de har for eksempel ofte med seg Nebby, som er barnebarnet til Onkel Skrues tjenestepike. Onkel Skrue er forresten også med.

Ofte trengs det innviklede og kompliserte oppfinnelser for at ekspedisjonen skal lykkes, og da er Petter Smart god å ha. Med god hjelp av Lille Hjelper finner han opp hva det måtte være, men det er ikke alltid oppfinnelsene virker som de skal. 

Onkel Skrue har selvsagt også en egen pilot, Rotor McKvakk, som lever etter mottoet "Hvis det har vinger, så kan jeg styrte det!" Roto McKvakk får ekspedisjonsgjengen stadig opp i trøbbel.

På oppdragene sine må Ole, Dole og Doffen ofte hanskes med alskens kriminelle, som den utspekulerte Magica fra Tryll og den ikke så alt for skarpe B-gjengen:

Nå er klokken slagen, og introen til Ole, Dole og Doffen på eventyr ruller over skjermen. "Kom bli med til Andeby, møt en kjenning! Skrue, Donald, folk og dyr byr på spenning!". Mie nynner med fra sakkosekken, og vi setter oss godt til rette i sofaen alle mann. Dette vil vi ikke gå glipp av for alt i verden!

Bompibjørnene

Det er sent på åttitallet i det tidsmaskinen treffer bakken utenfor huset til Tante og Onkel ved Grevløkka. Jeg er på besøk sammen med fetter Christian, og nå sitter vi benket foran TVen. Tante og Onkel har nemlig en videospiller, og en hel haug videokassetter fulle av tegnefilm. I dag har Christian og jeg valgt en av de aller kuleste, nemlig Bompibjørnene.

Bompibjørnene bor under bakken i et middelalder-kongerike som heter Dunwyn. De er en gjeng fargerike bjørner som blir utrolig gode til å hoppe og sprette når de drikker bompibærsaft. Denne egenskapen er veldig nyttig å ha, for i kongeriket Dunwyn finnes det mange onde krefter som bompibjørnene ofte må hanskes med.

På denne tiden, når åttitallet er i ferd med å renne ut i sanden og nittitallet står for døren, er det sånn i tegnefilmverdenen at de fleste figurene snakker svensk. Det gjør bompibjørnene også. Jeg er fem år gammel og fetter Christian er fire, og vi tenker ikke noe særlig over at bompibjørnene snakker svensk, for oss er det helt naturlig at de ser ut til å komme fra Sverige.

Først om en tjue års tid skal jeg komme over den norske Bompibjørnene-introen på verdensveven, og nikke gjenkjennende samtidig som at jeg tar meg selv i å føle at her er det noe som skurrer. Når refrenget kommer forstår jeg hva som er galt. Jeg har aldri sett Bompibjørnene på norsk før.

Jeg søker meg frem til den svenske introen, og på et blunk spinnes jeg tilbake til sofaen hjemme hos Tante og Onkel, med videospilleren durende i bakgrunnen og en liten fetter som gauler med på introen, på klingende svensk: "Hipp hurra! För här kommer Bompibjörnarna! Stutsar fram igjennom sagorna! Och vi får följa med!"


.

Løvenes Konge og Disneys Klistremerkealbum

Vi har tastet inn 1994 i Tidsmaskinens årstuner, og lander på en tilfeldig ettermiddag utenfor Sagatun Kino på Hamar. Det er lang kø utenfor, og vi oppdager raskt at de fleste i køen er barn. Bak glassruten på den ene veggen henger en stor plakat vi kjenner igjen, og vi skjønner med én gang at det er Disneys nye helaftens tegnefilm, Løvenes Konge, som har premiære.

Jeg står i køen med pappa og lillesøster Kine. Vi er ti og syv år gamle (ikke pappa altså, han er 35) og har gledet oss i mange dager til å se denne filmen på kino - pappa minst like mye som oss. 

Åh, søte Simba!

Æsj, slemme Skar! Og stakkars Mufasa!

"Det er en problemfri filosofi: Hakuna Matata!"

Alle våre skyhøye forventninger innfris, og når vi kommer ut av kinosalen noen timer senere er vi begge helfrelst. Løvenes Konge er den beste filmen vi har sett! Noen dager senere finner vi ut at de selger klistremerkealbum med tilhørende klistremerker på butikken. Sånne må vi ha!

Det kribler så herlig i magen når Kine og jeg endelig får kjøpe hvert vårt Løvenes Konge- album på butikken. Albumet er så blankt og glatt utenpå, og lukter rykende ferskt magasin. Vi kjøper også noen pakker med klistremerker, og spenningen er nesten ikke til å holde ut når vi åpner dem. Vil pakken inneholde et av de spesielle, gjennomsiktige klistremerkene denne gangen?

Vi limer inn klistremerkene i albumene våre og bytter de vi har fler av med hverandre. Himmel og hav, hva holdt vi egentlig på med før vi oppdaget denne herligheten? I flere uker er hele vår verden fylt av blanke albumsider som stadig blir fullere og fullere av klistremerker, og bunken med "doble" klistremerker vokser og vokser. Samledillaen har spredt seg raskt, og snart holder alle jeg kjenner på med Løvenes Konge- albumet.

Seksten år senere, i 2011, auksjoneres Disneys klistremerkealbum fra Panini på internett over en lav sko, til samle-entusiastenes store glede.

(Bilder fra Google)

.