mandag 15. august 2011

Motorstopp


Tidsmaskinen har stått til reparasjon i garasjen siden 22. juli. Det var som om alt det ubegripelige som skjedde den dagen tok hele kraften ut av doningen, som om den mistet pusten slik vi andre gjorde det der vi satt klistret foran TVen i stua med alle landets nettaviser slått opp på laptopen.

Mens den ene mer forferdelige nyheten fulgte den andre den fredagen, var alt jeg ville å hoppe inn i Tidsmaskinen og reise langt vekk. Til en tid der det som gjaldt var å ha de fineste glansbildene og den største serviettsamlingen, og å få riktig figur i kinderegget. Til Norge før 22. juli, til tiden før Norge mistet uskylden.

Den morgenen da vi våknet til et fullstendig skrekkelig antall omkomne, og de første groteske øyevitneskildringene ble publisert på forskjellige blogger på nettet, forsøkte jeg iherdig å sveive motoren i gang, men det var håpløst. Det var som om Tidsmaskinen prøvde å fortelle meg at nå er det viktig å være her, i nuet, og leve ut sorgen for at ikke fremtiden skulle falle fra hverandre. Så i stedet for å reise, ble jeg hjemme. For å tenne lys, legge ned blomster og holde hender.

Nå har det gått noen uker, og Tidsmaskinen er endelig i orden igjen. Ingenting blir noensinne som før, men vi skal ut på reise likevel. Med sommerfugler i magen og varme hjerter, akkurat som før, men med sorte sørgebånd rundt armen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

✎ Takk for at du skriver i Tidsmaskinens gjestebok!❀

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...