Hunderfossen

Vi har landet i 1988, på Hunderfossen Lekeland nord for Lillehammer. Det er en varm sommerdag midt i sesongen, og over alt løper sommerkledte barn med svett lugg og store smil. Midt blant alle barna finner vi selvsagt Mie snart 4 år, på tur med mamma, lillesøster Kine, bestevenninne Karina og hennes mamma, fotografen.

Hunderfossen er paradis for de som snart er fire år, for her er det så mye rart man kan få være med på. Mamma har pakket trillevognen full av nødvendigheter - blant annet Kjeft - og nå får vi hilse på en liten geitekilling!

Karina og jeg har matchende outfits, som seg hør og bør når man er bestevenninner. Alt er koordinert til hver minste detalj, vi har til og med lik pynt i håret! Vi kjører minitog og har aldri hatt det kulere.

Vi er faktisk også så heldige at vi får kjøre toget helt aleine! Det er fordi vi har opparbeidet oss utrolige lokfører-skills i det siste.

Så er det tid for å teste ut gravemaskinskillsa, mens mamma og Kine venter tålmodig i bakgrunnen:

Vi graver ikke bare i sanden, men også i gullgraver-renna. Vi finner ekte gull, altså! Utrolig spennende!
Så sykler vi på trehjuling på trehjulingbana, jeg merker at jeg har litt korte bein for doningen, men det går så vidt likevel. Det skumleste med hele greia er alle de store guttene som også sykler omkring på bana.

Til slutt kommer dagens høydepunkt, nemlig tur på hest!

Mens jeg er litt nervøs, tar Karina ridningen med stoisk ro. Hun inntar en nokså avslappet og tilbakelent stilling i salen:

Og slik er det å være på Hunderfossen den sommern man fyller fire. Var dere også på Hunderfossen da dere var små?

Kjeft og camping '89

Sommern er lukten av badeball, den sprettne, hule spjoing!-lyden av badeball, og det svevende, luftige synet av badeball gjennom lufta før den treffer vannoverflaten og seiler rolig utover mot dypet. Sommern er tynne sugerør gjennom et lite hull øverst på Kjeft-boksen, og saftsøl på hendene når man holder boksen litt for hardt. Den er sitteunderlag med solkremflekker, og gummistøvler hvis det regner, og redningsvest i kanoen og tunge åretak. 

Noen ganger er sommern iskaldt badevann og lange strender med steingrunn, og noen ganger er den grillfest på hyttetunet og kanskje hundre nye myggestikk om dagen. Den er bestevenninner på tur, og bilbingo i baksetet. Veldig ofte er sommern skrubbsår på kneet etter at man har tryna på sykkel, eller matpakke og is på en rasteplass langs veien etter mange, lange timer i bil. 

Sommern er Danmark, den er Vestlandet og Hytta, den er Hunderfossen og Ankerskogen og Lollipop og Kjeft. Og den varer og varer, den sommern når man skal bli fem, og det tar nesten hundre år før det blir slutten av August. Men da er til gjengjeld sommeren bare Bursdag, og pakker og brus og is. Så på mange måter er det verdt det.