søndag 15. april 2012

Shio - en bedre og mer naturlig brus

Vi har landet i det glade år 1997, og over TV-skjermene og kinolerrettene i det ganske land ruller reklame for Shio - en bedre og mer naturlig brus. 


Reklamen viser representanter for Tørst Ungdom - en gjeng hippie-aktivister med langt hår og flagrende gevanter - som kjemper for en bedre og mer naturlig brus (og fred på jorden).


 
Shio er laget av rent norsk kildevann, kun naturlige smakstilsetninger, mindre sukker enn vanlig brus, og finnes i flere frukt- eller bærsmaker. Fordi reklamene er så morsomme og inspirerende, gjør jeg mitt beste for å bli gla i smaken av Shio. Problemet er bare at Shio selv på en god dag ikke klarer å imponere meg.


I skoledagboka mi limer jeg inn avisutklipp med bilder av brusen og rangerer de tre smakene. Shio med solbærsmak får karakteren "anti-god", den med ferskensmak "mellom-god", og Shio med appelsinsmak scorer høyest, men faktisk ikke høyere enn "god". 


Brusen smaker ikke godt. Så hva skyldes det egentlig at Shio, på tross av den svake og litt kjipe smaken, klarte å finne veien inn i hjertene til den bruselskende nasjonen Norge? I 2012 gir et lite google-søk flere treff: på forskjellige forum, facebookgrupper og tråder samles ivrige Shio-fans som savner den naturlige brusen (og fred på jorden). Men bilder av brusen, eller klipp fra reklamefilmene, finner man ikke. Vi må nok takke den kreative reklamekampanjen, både for hypen og for at Mie 14 år i det hele tatt tar seg bryet å lime inn utklippene og brusetiketten i skoledagboka slik at de senere kan publiseres på verdensveven, til glede for Shiofans landet over.

Shio, en bedre og mer naturlig brus! 
(...og fred på jorden)

8 kommentarer:

  1. Mmm, Shio! Fersken var favoritten!

    SvarSlett
    Svar
    1. enig, den var nydelig! Savner den jeg!

      Slett
  2. Jeg er helt enig i at Shio brusene ikke smakte noe godt.
    Men reklamen var selvfølgelig genial.
    "Och fred på jorden!"
    "Ja...eh...det her er Gunilla, hun er svensk..."
    Her føler jeg at Den norske Nobelkomiteen virkelig må ta ansvar når det kommer til neste års fredspris.
    Jeg nominerer Gunilla. :-)

    SvarSlett
  3. Åh! Jeg skulle egentlig rydde, men snublet visst over bloggen din i stedet. Nå har jeg lest den fra start til slutt, og kan med hånden på hjertet si at jeg er litt forelsket! I bloggen altså. Du skriver så fint! Og jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i alle tingene du skriver om. Men så fikk jeg også et lite stikk av kjærlighetssorg -for du har vel ikke sluttet å blogge?? Jeg ser at du ikke har oppdatert bloggen siden april. Jeg har i hvert fall lagt deg til på Bloglovin' og håper på å få se at det dukker opp et nytt innlegg der snart. :) Jeg elsket forresten Shio, eller bare den med ferskensmak da, og jeg husker at jeg hamstret flasker da jeg hørte den skulle trekkes fra markedet. Lykken var stor da jeg var på harrytur i Sverige og så at de fortsatt solgte den der, men etter en stund forvant den der også.

    SvarSlett
  4. Yay, endelig noen som husker Shio!! Har tenkt så utrolig masse på den brusen som minner meg om sommeren 1997!:-D
    Herlig blogg -dette liker jeg å lese! Er vel like gammel som deg, så da blir det ekstra gøy. Høy gjenkjennelsesfaktor:))

    SvarSlett
  5. Hei hei vonnywonka, jeg har ikke sluttet å blogge, det bare går litt tid mellom hvert innlegg for tiden. Skal prøve å skjerpe meg! :) hyggelig å høre at du forelsket deg i bloggen, just den følelsen jeg er ute etter å skape hos leserne mine!

    Mie

    SvarSlett
  6. Nei, nå ble jeg glad når jeg googlet etter Shio! Jobber i utlandet med en liten gjend Skandinavere, og plutselig ble det nostalgi på kontoret! Husker at fersken var min favoritt :D
    Har lagt deg til i lese listen min, så da blir det mimring! :D Takk!
    X J

    SvarSlett

✎ Takk for at du skriver i Tidsmaskinens gjestebok!❀

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...