Det er tidlig om morgenen den 26. august 1988. Jeg våkner først av alle i hele huset med verdens største sommerfugler i magen. Jeg har bursdag! Jeg kjenner det i hele kroppen at jeg har blitt fire år over natta, og det føles så mye voksnere og finere enn tre-og-et-halvt, som var alderen min i går kveld da jeg la meg. Jeg har blitt stor - endelig!
To dager senere har mamma og pappa stelt i stand bursdagsselskap for meg, og én etter én ringer gjestene mine på døra. Jeg har invitert søskenbarn, onkler, tanter og besteforeldre, i tillegg til kompisene mine, som tilfeldigvis er barna til venner av mamma og pappa. De voksne sitter ute på terrassen, mens barna får sitte ved barnebordet inne.
Mamma, pappa, Kine og jeg har pyntet i leiligheten, med duk på bordet, gøyale papptallerkner og fargerike serpentiner i lampa og over alt. Alle gjestene mine får partyhatter, og jeg får ha gullkrona, så klart. Jeg er jo bursdagsprinsessen!
Mamma har laget både sjokoladekakeslott og gelétog, som seg hør og bør når det er bursdagsbarn i huset. Begge kunstverkene er fulle av godtepynt, og er så fine at det nesten ikke går an å spise dem. Men vi gjør det likevel, nam nam!
Onkel har selvfølgelig også fått plass ved barnebordet, det er det ingen av oss barna som stusser over. Onkel og jeg har bursdag på samme dag, så det er bare naturlig at vi feirer sammen. Dessuten er jeg rimelig sikker på at Onkel ikke fyller noe særlig mer enn fire år han heller... han passer godt inn ved barnebordet:
Vi har fått rød festbrus som fungerer som bordkort med navnelapper på, og det smaker herlig søtt og sprudlende. Etter at vi har spist så mye sjokoladekake og gelé som vi bare orker, går vi ut på verandaen hvor mamma blåser opp ballonger til alle sammen.
Vi holder oss for ørene og er spente på om ballongen kommer til å sprekke. Vi leker ballongleken og koser oss i mange timer, og når kvelden kommer og alle har dratt hjem, legger jeg meg med verdens fineste følelse i magen, bursdagsfølelsen man har når man fyller fire år. Ubeskrivelig!
