onsdag 25. mai 2011

Annie

Det er mørkt når Tidsmaskinen sakker farten og det er land i sikte. Vi svever rolig over en travel motorvei utenfor hovedstaden, og tidsuret forteller oss at vi befinner oss i 1991. Plutselig blir vi på magisk vis dratt inn i en bil som suser forbi nede på veien, og i baksetet sitter våre kjære venner Mie og Kine. De synger med på den splitter nye kassetten som surrer og går i bakgrunnen: deeet kommer en dag, i morgen! Du må tro og håpe at i morgeeen, blir det sol!

Vi har akkurat vært i Oslo for å se verdens fineste musikal: Annie!

Jeg er syv år gammel, og har sittet som trollbundet hele kvelden mens de fantastiske barneskuespillerne har sunget seg gjennom hele forestillingen. Jeg kjenner det i magen, at jeg skulle ønske at jeg var en av dem, en av de fattige, foreldreløse jentene på scenen! Ja, jeg skulle ikke ønske at jeg var foreldreløs og fattig altså, men skuespiller, det hadde vært noe!


Tenk å få tilbringe livet på en scene! Tenk å få synge og danse og være selveste Annie! Åh, jeg kjenner det kiler i magen. I pausen får Kine og jeg kjøpe kassetten fra musikalen, sånn at vi kan høre alle sangene hundretusen ganger og lære oss tekstene utenat. Det er helt fantastisk! Vi får også hver vår Annie-linjal, og en rød, stor button med logoen på:

Det er toppen av lykke, og jeg er helt Annie-frelst. Når den gamle Annie-filmen fra 1982 vises på Sagatun kino på Hamar noen år senere, sitter jeg selvfølgelig i salen. Alle sangene er på engelsk, men det gjør ingenting. "Theee sun will come out, tomorrow! Bet your bottom dollar that tomorrooow there'll be sun!"


Så suser tjue år avgårde, og jeg finner den gamle Annie-nåla i en boks på loftet. Etter et kjapt søk finner jeg alle sangene fra Annie-kassetten på verdensveven, der de synger på norsk. For at dere også skal få høre den, har jeg lagt den ut på Spotify her. Og her er den fantastiske traileren til den originale filmen fra 1982. Enjoy!

7 kommentarer:

  1. Vi lagde Annie-klubb! Jeg så aldri musikalen, men jeg fikk se på de superfete Annie-effektene du hadde, nemlig button og linjal. Dermed var klubben opprettet.

    SvarSlett
  2. Haha, dette har jeg helt glemt! Men jeg har hørt at det man trenger for å lage en klubb er nettopp button og linjal, fint å se at vi fulgte de strenge rettningslinjene for klubb-oppretting jaffal! :p

    SvarSlett
  3. Ja, altså, Live og jeg opprettet en hatklubb på skolen. Kanskje i 4.-klasse. Det eneste man trengte var noen å hate, og å sitte i skogen på skolen og hate denne bestemte personen. Vi hadde ikke button eller linja, kun et brennende hat. Prima!

    SvarSlett
  4. Haha det hørtes ut som en kul klubb. Gjorde vel skoledagen litt morsommere eller hva? Sitte i skogen og haaate noen! :) Hvem hata du da,Nalina?

    SvarSlett
  5. Det var sikkert meg de haaata, fordi jeg hadde så innmari fin linjal og button!

    SvarSlett
  6. Jeg elsket Annie! Aner ikke hvor mange ganger jeg så den filmen, og gråt like mye hver eneste gang. Skummel var den jo litt også, spesielt når hun klatret oppover broen på slutten!!

    Mange år etter, fikk jeg faktisk æren å spille SELVESTE Annie på folkehøgskolen...det var nok mest fordi jeg var minst og kunne synge litt. Ikke pga mine vanvittig bra skuespillerevner!

    Takk for godt minne

    SvarSlett
  7. Jeg kan ikke avsløre det her i all offentlighet, men minn meg på det neste gang vi møtes så skal du få vite hvem det var. Eller er..? :-P

    SvarSlett

✎ Takk for at du skriver i Tidsmaskinens gjestebok!❀

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...