søndag 31. mai 2009

Teenage Mutant Ninja Turtles

Vi har landet i 1992. Jeg går i første klasse og er nabo med Simon som har dilla på en gjeng grønne ninjaskilpadder. De heter Teenage Mutant Ninja Turtles, men det klarer vi ikke å uttale. Vi kaller dem Tørtels, og løper rundt i huset mens vi roper: COWABUNGA!!!


Simon kan alt om Tørtels, han forteller at Leonardo, han med blå maske, er lederen i gruppen og er ekstremt god til å sloss med de skarpe sverdene sine, som egentlig heter ninjaken. Simon og jeg ser Tørtels på tegnefilm, der henger gjengen rundt i kåken sin nede i kloakksystemet og trener kampsport hos Master Splinter, en mutert rotte som er helt ram.


Når de ikke trener kampsport, henger gutta rundt og bestiller pizza fra pizza driver. Det er Michelangelo som er pleier å komme med den ideen. Michelangelo er en artig og avslappet type som forteller vitser hele tiden og er yngstemann i flokken. Han har orange maske og nunchaku som våpen, det er to trepinner festet sammen med en kjettinglenke. Noen forteller meg at Michelangelo er oppkalt etter en maler, det synes jeg er stilig. Jeg liker Michelangelo best.


Selv om Tørtelsene er the good guys, er det fælt mye de må slåss. Simon viser meg triks han har kopiert fra Tørtelstegnefilmene, han begynner å bli ganske ram selv.


Ellers i gjengen har vi Raphael, som har rød maske og sloss med to spisse kniver som heter sai, og til slutt Donatello, en smart fyr med lilla maske, som ikke er så glad i vold og heller bruker hodet når konflikter skal løses. Likevel har han et våpen, en stokk som kalles bo staff.


Simon har helt villt mange Tørtels-leker og effekter, han har en hel hylle full av grønne plastikkfigurer, vannpistoler, klokker og annet nips. Jeg er veldig misunnelig og skulle ønske at jeg også hadde en hel hylle med bare Tørtels.


Det kommer jeg aldri til å få, men hjemme har både Kine og jeg egne krus med Tørtels på. De får vi lørdagsgodt i på lørdagene, da er krusene fulle av kinderegg og kjærlighet på pinne og fox og knott og andre godsaker. Ellers i uka kan det hende vi drikker varm sjokolademelk fra Tørtelskrusene, ferske og varme rett fra mikrobølgeovnen.


Cowabunga, sier jeg bare.


(Bilder fra Google)

7 kommentarer:

  1. Gjett hva jeg så på gata i københavn?!

    4 stykker som hadde kledd seg ut som TØRTELS!

    : ) det var smud!

    hilsen johanne

    SvarSlett
  2. Burde du ikke skrive om den sjokoladen du alltid spiste? som ikke kunne selges lenger ?

    -var det so-ho den het ?

    SvarSlett
  3. haha, jeg fikk ostesmørbrød og sjokomelk fra micro'n den gangen jeg bodde hos dere damamma og pappa var i nederland og jeg bare gråt hele tiden. jeg husker den koppen veldig godt. og ostesmørbrødene. og du hadde sjokomelkbart og bustete hår!

    SvarSlett
  4. Åh, Køben er byen hvor man kan gjøre akkurat som man vil! Læksen Jæksen, joey, jeg har mange innlegg på lur! jeg skulle søren meg ønske jeg kunne ha bustete hår og sjokomelkbart hver dag fremdeles. det var tider!

    SvarSlett
  5. Fantastisk artig blogg! :)

    SvarSlett
  6. Anita Strømme Solvang10. februar 2011 kl. 10:02

    Igjen - en knallblogg! :) Elska Turtles, og husker jeg gikk i samme klasse med spydkaster Andreas Thorkildsen...og han hadde en Donatello figur (han som var lilla). Husker jeg var frivillig slaven hans i ei uke - måtte løpe hit og dit og gjøre en hel masse - og på slutten av uka så fikk jeg Turtles figuren! Konge!

    SvarSlett

✎ Takk for at du skriver i Tidsmaskinens gjestebok!❀

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...