mandag 25. mai 2009

Nintendo Entertainment System

Året er 1991. Jeg har mistet min første tann, klippet pannelugg og begynt i førsteklasse på Steinerskolen. Vi nyter korte skoledager med formtegning, maling og eventyrstund. Jeg har splitter ny skolesekk av brunt lær, og et stockmar-fargeskrin som er det fineste i verden. Matti, klasseforstanderen vår, har pyntet kateteret med fascinerende bergkrystaller i forskjellige størrelser. Vi har stoler og pulter av tre, og alle har tatt med sin egen plante til å pynte vinduskarmen med. Klasserommet lukter konstant av bivoks og furunål. Skolehverdagen min er, Steinerånden tro, full av naturlig, økologisk og glutenfritt materiale. Derfor er det ekstra superspennende når pappa plutselig går med på å kjøpe et elektronisk og svært lite økologisk Nintendo Entertainment System.



Jeg har så vidt prøvd meg på Super Mario level 1:1 hjemme hos fetterne mine i Vang, og de har lært meg alt om de skumle uglene ("drittkjerringene"), de livgivende soppene, og selvfølgelig "B-fart-trikset". Jeg vet at man må ha B-fart for å klare å hoppe over avgrunnen, og ikke minst for å klare å havne øverst i flaggstanga på slutten av hver level. Nå har pappa brakt herligheten hjem til oss, og det kribler noe vanvittig i Nintendo-fingrene mine.


Super Mario og broren hans, Luigi, er mine nye helter. De spretter omkring på skjermen og fanger mynter, og blir kjemperaske og uovervinnelige hver gang de klarer å fange en stjerne. Jeg lærer raskt at de svært så unaturlige blomstene som noen ganger vokser ut av betongen gir ildkule-skytekrefter, haha nå tenker jeg drittkjerringene skjelver i buksene!


I den underjordiske verdenen, "nedi kjellern" som jeg kaller det, er det skummel musikk. Jeg morfer inn og ut av hemmelige rom via de grønne rørene, og passer meg for kjøttetende planter. I de hemmelige rommene samler jeg drøssevis med gullmynter. Det sier kling og pling når rikdommen samles opp, det lyder som musikk i mine ører og jeg føler meg som Onkel Skrue på en god dag.




På slutten av hvert nivå sloss jeg mot Bossen. Bossen er en ildsprutende drage, og det gjelder å komme seg forbi den og skru på en bryter slik at brua dragen står på trekker seg sammen og sender dragen rett ned i flammene. Hahahh! Ta den, din ekle slemming!


Jeg elsker å samle penger, hoppe på drittkjerringer og vinne over Bossen, men mamma er skeptisk. Hun rister på hodet helt til jeg viser henne et annet spill som fulgte med Nintendoen.


Det tar ikke lang tid før mamma er hekta på Tetris. "Jeg er ikke hekta!", sier hun og slenger fanatisk med ledningen til høyre og venstre for å få klossene plassert på rett sted. "Nei, nei, nei, det var jo ikke der jeg skulle ha den!". Jeg har fått konkurranse om Nintendoen. Mamma er definitivt ikke hekta.


Når jeg blir lei Super Mario, spiller jeg fotballspill med Christian. Jeg er alltid Kamerun, og vinner så godt som aldri. Grafikken er top of the notch, og det faller meg ikke inn at jeg om en 17-18 år skal tenke tilbake på de firkantede Kamerunspillerne og riste på hodet. I 2009 er grafikken på fotballspillet nemlig så god at spillerne ser nesten helt ekte ut, men det klarer jeg ikke en gang å forestille meg nå.


Akkurat nå er nemlig Nintendo Entertainment System, Super Mario, Tetris og fotballspillet toppen av høyteknologisk lykke. Jeg spiller Nintendo tidlig om morgenen før jeg skal på skolen og puste økologisk natur. Det føles nesten litt ulovlig å være Nintendospillende steinerbarn, derfor forteller jeg ikke Matti at jeg har Nintendo hjemme. Hihi.

8 kommentarer:

  1. haha, jeg husker du kalte dem for drittkjerringer, men jeg skjønte aldri hvorfor. men når jeg nå har fått vite at du fikk uttrykket fra de tøffe fetterene fra vang, som sikkert hadde rottehaler og skitt under neglene, da skjønner jeg hvorfor!

    SvarSlett
  2. HAHAHAHA! Drittkjerringer! Ekstremt festlig :D :D
    Og, er det ikke rart at du pleide å være Kamerun i fotballspill når du var liten og senere endte opp med å representere nettopp Kamerun i det "realistiske" FN-simuleringsspillet vi hadde en hel dag på folkehøgskolen? Meget spesielt! Husker jeg fikk lapper sneket bort til meg i sikkerhetsrådet med små tegninger og beskjeder som "Hallo, hvordan går det? Hilsen Kamerun" :)

    SvarSlett
  3. Ja, sånn går det når man har fettere i vang! haha javisst husker jeg min tid som representant for Kamerun i FNs sikkerhetsråd :D Var du Kina med Eirik? Hoho, for et opplegg!

    SvarSlett
  4. åh. nå fikk jeg lyst til å begynne i første klasse på Steinerskolen igjen. de mini pini stolene og bordene, og min egen potteplante.

    SvarSlett
  5. akk ja, det var økologiske tider :)

    SvarSlett
  6. Det ble spilt endel på denne flotte maskinen:) Fant igjen en her nå men desverre fungerer den ikke:( kunne ønske vi fikk den igang men er vel sikkert ikke bare bare å levere den på reperasjon.... hehe

    SvarSlett
  7. Kan du ikke skrive en artikkel om Ducktales? Enten TV-serien og/eller Dataspillet.

    http://en.wikipedia.org/wiki/DuckTales_(video_game)

    http://en.wikipedia.org/wiki/DuckTales

    Tyler Durden

    SvarSlett
  8. Og ikke minst Darkwing Duck! Spin off-serien til Ducktales!

    Tyler

    SvarSlett

✎ Takk for at du skriver i Tidsmaskinens gjestebok!❀

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...