fredag 12. juni 2009

Fangene på fortet

Det er høsten 1993. Jeg har akkurat fylt ni år og deler rom med lillesøster Kine, som akkurat har fylt seks. Kine går i barnehagen sammen med bruttern, han er bare fire år og Kine nyter tilværelsen som den beskyttende storesøster. Hun gidder nemlig bare å være med de andre og leke hvis Jørgen også får være med.

På denne tiden sender de et heftig underholdningprogram på TV som heter Fangene på Fortet. Jeg er helfrelst.



Fangene på fortet er et underholdningsprogram hvor deltagerne må gjennom ekstreme manndomsprøver og spille på lag. Det er ikke noe for små barn, derfor må Kine og Jørgen og selvfølgelig også bittelille Johanne (2år) legge seg først. Det kommer ikke på tale at Kine legger seg før meg, derfor pusser jeg tennene, tar på pysj og legger meg under dyna samtidig med henne. Vi prater litt, og så ligger jeg musestille og venter til jeg hører at Kine har sovnet, før jeg lister meg forsiktig ned for å se på Fangene på Fortet sammen med mamma og pappa.

Fangene på Fortet er så utrolig spennende. Deltagerne ankommer fortet med båt fra fastlandet, sjøsprøyten står og håret til damene blafrer i vinden.


Når de kommer til fortet ikledd taighte sportsklær og joggesko, samles de for en peptalk før spillet settes i gang. De forteller programlederen hvilke veldedige organisasjon som skal få pengene de vinner på slutten av showet, og så er de klare til kamp. En tjukk, skallet mann slår i gongongen, og nå er det ingen vei tilbake.


Inne på fortet ledes gjengen fra sted til sted av disse fangevokterne:


Nå må deltagerne løse en mengde oppgaver og samle inn en bråte nøkler. Nøklene er gjemt i forskjellige rom rundt om på fortet, hvor deltagerne én etter én må la seg stenge inne for noen minutter mens de utfører oppgaven det enkelte rom inneholder. Hvis man ikke klarer å få tak i nøkkelen og kommet seg ut før tiden er omme, blir man satt i håndjern av fangevokterne og får ikke konkurere mer. Det er helt krise om man blir tatt til fange, derfor jobber alle deltagerne som gale når de er i gang med oppgavene sine.

I ett rom er det mange krukker, noen er av gjennomsiktige glass mens andre er av leire. Den stakkars utvalgte må stikke hånden ned i krukkene for å finne nøkkelen. Det er kanskje en grei deal, men oppi krukkene er det også alle mulige andre ekle greier, for eksempel mus, skorpioner, slim, mark, maur. Jeg sitter i sofaen og tør nesten ikke se på, herregud så ekkelt!

I et annet rom ligger nøkkelen gjemt innerst og øverst i et langt rør av pleksiglass, og den minste jenta i gjengen blir alltid plukket ut til å åle seg gjennom det trange røret. Dette er oppgaven jeg ser for meg at jeg ville vært knallgod på. Jeg er jo kjempeliten og flink til å åle meg omkring! Pappa er skeptisk.


En annen oppgave jeg sverger at jeg hadde klart på strak arm, er i det rommet der en deltager, som oftest en dame, må åle seg over en rekke store hjul på en pinne. Eller, kanskje man kan kalle dem tromler. Man må bevege seg kjempeforsiktig slik at man ikke rulles av hele greia.


Pappa sier det er vanskeligere enn jeg tror, men jeg vet at jeg hadde fikset biffen glatt. Å sykle opp ned og sånt, derimot, vil jeg ha meg frabedt.


Underveis i programmet må gjengen sende avgårde ett medlem til den vise mannen i tårnet. Oppe i tårnet får denne smartingen en gåte han eller hun må løse, og hvis svaret er riktig, får man tildelt enda en nøkkel.


Helt til slutt i programmet samles alle nøklene opp, og forhåpentligvis har man nok til både å låse opp porten inn til borggården og til å låse opp håndjernene til de som ikke klarte å løse oppgavene sine raskt nok.

Så må fangene, altså deltagerne, som er igjen først stave løsningen på en gåte på det store alfabetet ute i borggården. Hvis de klarer det, begynner det å regne penger i en fontene midt på plassen, og da er det bare å skynde seg å samle så mange mynter som over hodet mulig før fangevokterne slipper tigerne løs i borggården. Herregud, skynd dere da!



Jeg går lenge rundt og tror at det bare er vi i det gule huset på mæhlumsløkka som i det hele tatt har tilgang til å se Fangene på Fortet, derfor blir jeg veldig overrasket når jeg hører noen i klassen prate om den vise mannen i tårnet og alle tigrene. Hæ, kan alle se på det, liksom? Jeg skal bli omtrent like overrasket og føle meg omtrent like lur når jeg om en femten års tid finner ut at Fangene på Fortet egentlig er et fransk TV-program, og det ble laget versjoner av det i mange andre land også. Ved hjelp av google skal jeg også komme til å finne ut at det har blitt laget både brettspill og videospill av konseptet, og da kommer jeg til å kjenne at det kribler litt i magen.





Fangene på fortet, folkens. Mie, 9år, bøyer seg i støvet.



(Bilder fra Google)

3 kommentarer:

  1. gode minner!! nå får vi sett det på svensk TV snart, men håper virkelig det kommer tilbake på TV3 også!!

    SvarSlett
  2. Tror ikke jeg har sett det programmet, men det høres skikkelig spennende ut. Har lyst til å se det. men tror ikke jeg kunne deltatt. mest på grunn av oppgaven med krukkene. hadde ikke stikke hånda nedi hvis jeg visste det kunne være maur og til og med skorpioner der, og nå vet jeg det jo...

    SvarSlett
  3. Elsket dette programmet! Det vaaar så gøyt :D Leirkrukkene var de skumleste :P ...og alt spindelvevet! x

    SvarSlett

✎ Takk for at du skriver i Tidsmaskinens gjestebok!❀

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...