torsdag 10. februar 2011

Bertha, kjære Bertha

Det er våren 1990, jeg er fem år gammel og har besøk av Karen Martha, en venninne jeg har blitt kjent med på barnetrimmen. Karen Martha er veldig grei, selv om hun noen ganger sier ord jeg ikke skjønner. Mammaen til Karen Martha er nemlig trønder, og sier "labba" i stedet for ullsokker, og "handduk" i stedet for håndkle. Hvorfor kan ikke alle bare si "ullsoker", når det er det det heter?

Karen Martha og jeg leker hele dagen, og før hun blir hentet ser vi på barne-TV. Vi sitter sammen i den brune sakko-sekken i stua og jubler når vi ser hva barne-TV har på programmet akkurat i dag.


Det er Bertha, den grønne maskinen med spennende tannhjul og spaker og rullebånd, som kan lage alle mulige greier. Nå kommer introen, og vi synger med:


Bertha, kjære Bertha, du er en deilig maskin
Alle som arbeider her er glad for hjelpen din
Åå Bertha, kjære Bertha, det ække noen som deg
Og når vi programmerer deg
Så går det i en fei, du sier aldri nei, vi vet vi kan stole på deg.

Om dagen er det klirr, om natten røde blink, fra en glad computerhjerne
Noen har sagt at du er et geni
Og vi tror på dem så gjerne, gjerne

Åå Bertha, kjære Bertha, ja du er noe for seg
Og når vi programmerer deg
Så går det i en fei, du sier aldri nei, vi vet vi kan stole på deg!
durumdudum...




Om man bare hadde hatt en sånn maskin på rommet, da kunne man laget alle leker man ville, det blir Karen Martha og jeg enige om. Man hadde aldri trengt å vente til bursdag og jul for å få den snakkende dukken man ønsket seg! Hva gjør det vel om Bertha produserer feilvare i blant? Nei, en sånn maskin skulle vi virkelig hatt. Men den ville kanskje tatt litt stor plass på rommet?

(Bilder fra Google)

1 kommentar:

  1. <3 jammen meg mange godbiter her nå, skjønner ikke hvordan du husker på alt detta her jeg ass!! <3

    SvarSlett

✎ Takk for at du skriver i Tidsmaskinens gjestebok!❀

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...