onsdag 3. juni 2009

Duplo

Det er midt på 80-tallet. Jeg har blondt hår og store, kulerunde, brune øyne som sitter så tett at når man ser meg fra avstand kan det se ut som at jeg har downs syndrom. Jeg er med andre ord det man kan kalle et sjarmtroll. På fritiden, som for så vidt strekker seg over 24 timer i døgnet, liker jeg å leke med bleiepakker og en bustete dukke som heter Karte. Med god hjelp av mamma spiller jeg inn kassetter med beskjeder som skal sendes til Karina på vestlandet. "Heeeeiii, Tanila!", gauler jeg inn i mikrofonen så det durer i høytalerne på kassettspilleren. Livet på denne tiden er rett og slett herlig. Jeg er ikke så dreven i norsk grammatikk enda, og tror for eksempel at flertall for "boken" er "bokene".

I disse dager, når det er kjedelig å legge seg og helt utrolig lett å stå opp, fyller jeg gjerne dagene mine med fargerike Duploklosser.


Duplo er fint for oss som er små og ikke kan ha lego i fare for å sette klossene i halsen. Duploklossene kan jeg prøve å putte i munnen så mye jeg vil, de er for store uansett.


Duploklossene kommer i fire forskjellige farger: rød, grønn, gul og blå. Det er alt man trenger for å bygge fine hus og høye tårn. Jeg har vinduer og figurer som kan titte ut av dem, og bygger vegger over en lav sko.


Jeg er også stolt eier av et bondegårdsett med kuer, sauer og hester, og sågar et hus som har håndtak og kan brukes som oppbevaringsboks for all duploen.






Bondegården min er vanntett, og det er bra, for jeg tar med meg kuene og hestene og huset oppi badebalja når jeg bader. Jeg er god på multitasking, og kan både leke og bli ren på én gang. En veldig fin egenskap som jeg skal ta med meg og nyet godt av senere i livet.

Bondegården min har også vindmølle, det er veldig stas.


Jeg har vogner som kan hektes sammen i et langt tog, og oppå vognene kan man bygge både tårn og andre kreasjoner. Jeg kjører tog langs hele benken ved langbordet, snur lynkjapt ved enden og suser enda fortere tilbake. Duplofigurene koser seg glugg ihjel.


For at det ikke skal bli tull når jeg har med duploen min på besøk hos andre barn, merker Mamma alle klossene og dyrene og vognene med tusj under. Det er veldig praktisk, for om en hel del år, når jeg nesten er voksen, skal jeg helt tilfeldig finne igjen en av mine duplovogner blant lekene i lekehjørnet hos fastlegen. Det er fordelen med å ha smart mamma, og å ha samme fastlege til man fyller tjue.


(Bilder fra Google)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

✎ Takk for at du skriver i Tidsmaskinens gjestebok!❀

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...