tirsdag 28. juni 2011

Darkwing Duck

Vi har landet tidlig på nittitallet, det er sommerferie og jeg er så ofte i Ankern og bader at håret mitt lukter klor uansett hvor mange ganger det vaskes. Jeg har badedraktskille på ryggen og skrubbsår på knærne, og nå sitter jeg i stua hos Tante og Onkel, klar for dagens dose Disney.

På denne tiden har de sluttet å lage nye episoder av Ole, Dole og Doffen på Eventyr, men til gjengjeld har Disney laget en spin-off-serie som er minst like kul, nemlig Darkwing Duck.

Superhelter er generelt innmari kule, men Darkwing Duck tar alle bløtkaker. Han er, som mange superhelter, vanlig person om dagen, og superhelt om natten. Han har lilla kappe, maske og hatt, har flere utrolig stilige (og matchende) kjøretøy, og har verdens kuleste motto: "Nu blir vi farliga!" (Ja, for han er så klart svensk, han også. Just som alla dom andra Disney-figurerna!)

lørdag 25. juni 2011

Polaroidkamera


Vi har landet i forrige uke, utenfor en bruktbutikk i en bydel i Birmingham. Mie 26år står på fortauet med en langbeint kavaler, og titter nysgjerrig på vindusutstillingen bak den nyvaskede ruta. Det står flere kamera oppstilt der inne, og midt i blant dem troner et autentisk Polaroidkamera, Supercolor 635. 

Kameraet vinker til oss fra en tid jeg er for ung til å huske, en tid da konseptet instant photo hadde fått en ny vår og en rekke nye og moderne instant-kamera ble lansert. Dette var før digitalkameraenes inntog, en tid der man knipset et bilde og ikke fikk se det ferdige resultatet før filmen ble fremkalt flere uker senere. Er et rart polaroidkameraet ble en hit?


 Jeg vet at det er snakk om tidlig på åttitallet, og selv om jeg ikke var påtenkt en gang på denne tiden, snakker polaroidkameraet til meg gjennom ruta. "Gi meg et nytt hjem, så skal jeg gjøre deg lykkelig!" Slik gikk det til at det engelske vintagekuppet fikk bli med hjem til Norge. Etter et lite søk på nettet fant jeg ut at min nye kameravenn sannsynligvis er omtrent like gammel som meg, og snart veteran. Er det rart jeg blir mo i knærne?

Og mens jeg ventet på toget til flyplassen oppdaget jeg forresten at Polaroid har lansert en ny, liten boble av et kamera, som tar polaroidbilder i kredittkortformat:

Nå spås instant-photo-kameraene nok en ny vår, for det vandrer en hel generasjon nostalgikere der ute som i stadig større grad ser sjarmen i et kamera som kan produsere fotografier på papir - og dét på bare et par sekunder.

(Bildene er linket)

fredag 24. juni 2011

Born in the 80s. Lived for the 90s.

For øyeblikket står Tidsmaskinen parkert utenfor lærerhøgskolen på Hamar, for inne på høgskolebiblioteket sitter kapteinen på skuta begravd i bøker om Midtøsten mens hun hamrer iherdig på tastaturet. Setning for setning skal en masteravhandling produseres, berget av bøker vokser og tiden renner snart ut, og da blir det mindre tid til tidsreiser enn man skulle ønske.

Men fortvil ei! Jeg har samlet noen virtuelle godbiter i en egen mappe på kompjuteren, og nå skal de endelig! komme til nytte. Mens jeg svetter over historiebøkene kan dere glade feriemennesker kose dere med nostalgibloggen Don't Look Back in Anger med mottoet: Born in the 80s. Lived for the 90s. Den har riktignok stått stille i over ett år, men arkivet er fullt av glitter og juveler. Så lover jeg å ta dere med på tur så snart jeg får tid til en velfortjent pause.



*Bildene er linket.


tirsdag 14. juni 2011

Kjeft og camping '89

Sommern er lukten av badeball, den sprettne, hule spjoing!-lyden av badeball, og det svevende, luftige synet av badeball gjennom lufta før den treffer vannoverflaten og seiler rolig utover mot dypet. Sommern er tynne sugerør gjennom et lite hull øverst på Kjeft-boksen, og saftsøl på hendene når man holder boksen litt for hardt. Den er sitteunderlag med solkremflekker, og gummistøvler hvis det regner, og redningsvest i kanoen og tunge åretak. 

Noen ganger er sommern iskaldt badevann og lange strender med steingrunn, og noen ganger er den grillfest på hyttetunet og kanskje hundre nye myggestikk om dagen. Den er bestevenninner på tur, og bilbingo i baksetet. Veldig ofte er sommern skrubbsår på kneet etter at man har tryna på sykkel, eller matpakke og is på en rasteplass langs veien etter mange, lange timer i bil. 

Sommern er Danmark, den er Vestlandet og Hytta, den er Hunderfossen og Ankerskogen og Lollipop og Kjeft. Og den varer og varer, den sommern når man skal bli fem, og det tar nesten hundre år før det blir slutten av August. Men da er til gjengjeld sommeren bare Bursdag, og pakker og brus og is. Så på mange måter er det verdt det.


lørdag 11. juni 2011

Magic Diaper Babies

Vi har landet et sted tidlig på nittitallet, en tid hvor striper og lyse dongeriskjorter med blanke trykk-knapper er in. Uendelig mye kult ser lyset dette tiåret, og vi som er barn blir presentert for nye fantastiske leker hele tiden. En greie som er hipt og kult for tiden, er ting som skifter farge når man putter dem i kaldt vann. Hjemme hos oss har vi lekebiler som går fra lilla til grønt i kaldt vann, og fra grønt til lilla i varmt vann. Det er helt utrolig kult!

Når Galoob introduserer Magic Diaper Babies en gang tidlig på nittitallet, får denne fargeskiftingen en helt ny mening: når man kjøper en pakke får man en baby med hvit bleie, og for å vite om det er gutt eller jente må man dyppe babyen i kaldt vann. Blir bleien rosa er det en jente, blir den blå er det en gutt! Hallo, det er jo helt fantastisk!


Det kjøres hardt på med reklame for alle leker på nittitallet, og Magic Diaper Babies er intet unntak. Med fengende melodier og kjempeglade barnefjes taler disse reklamene direkte til meg. Jentene i reklamen ser ut som de aldri har hatt noe morsommere å leke med enn disse babyene. Er det rart jeg bare ha dem?  




fredag 10. juni 2011

Allsang i bilen

Det er tidlig på nittitallet, og familien har nylig økt fra fem til seks. Vi har flyttet inn i et større hus for å få plass til alle sammen, og fyller nesten hele langbordet når vi spiser middag. Vi fire barna kjenner ikke til noen annen hverdag, og synes det er helt normalt å være mange, alltid. Vi tar med oss venner hjem fra skolen og barnehagen og bidrar til at hjemmet vårt blir kjent i nabolaget som "huset med de mange barna i".

Siden vi er så mange at vi ikke får plass i en vanlig personbil, har mamma og pappa kjøpt en Toyota, modell F. Den har skyvedør og rommer med litt godvilje fire barn (under tolv år) i baksetet, med ekstra sele. Pappa har skjært til en skumgummimadrass og lagt i setet sånn at det er behagelig å sitte der. I tillegg har vi et megastort bagasjerom til alt vi må ha med når vi skal på tur, og selvsagt har vi også kassettspiller og radio. Hva mer trenger man? Toyotaen legger selve grunnlaget for barneflokkens ubegrensede entusiasme for bilturer: selv tjue år senere elsker vi alle fire å kjøre bil.

Vi hører på mye forskjellig i bilen, både barnemusikk og pappamusikk. Når pappa får velge blir det mixed tape, og sangene han spiller skal komme til å vekke gode barndomsminner i flere tiår fremover. Vi kan for eksempel alle denne sangen utenat, på norwenglish:

torsdag 9. juni 2011

Facebook i 1997: vinner av konkurransen



Det er tid for trekning av beste Facebookstatus '97! Det har vært hard konkurranse om førsteplassen, med mange kreative, festlige og ikke minst særdeles tidsriktige bidrag. Juryen har likevel klart å plukke ut en klar vinner som vil få tilsendt tidenes nostalgipremie i posten! Her er alle bidragene:

BitteLittForLiten_87:
- Alle barna får se Titanic på kino, untatt Kine for mamma'n vikke blime!

FjortizFniz_84:
- Har sett Titanic for 3. gang på kino nå. Leo er sååå kjekk! Hvorfor må han dø hver gang?!?!
- Mmm-bop!
- Vasket 501-buksa mi, og den krympa i beina. KRISE!!!

LettetSjel:
Jeg har fått hår på tissen! Bedre sent enn aldri!

SpiceGirlsBabe_84:
- Spice Girls 4ever! Nei, dæm ska faktisk ikke splittes! Love, peace & girl power!!!

Passion4Fashion:
- ny fruit-of-the-loom-genser, hvor kult er ikke dét?!??!?!? hihi <3 <3 <3

Russejente_97:
- Ka e klokka? Drekka'ti!
- I'm a barbie girl... in a russeworld..
- Mentos fresh and full of life... gjett kæm som hoppa gjennom baksete på en bil på rødt lys da...hahaha...




Vinneren er markert i GRØNT over, gratulerer! Send kontaktinfo til miestidsmaskin(at)gmail.com asap, så sendes premien din vei per post! :) 

fredag 3. juni 2011

Mobil

Vi har landet i 1999, det siste året før millennium 2000 skal kaste oss alle ut i en verden full av flyvende biler, klær i knitrende aliminiumsstoff, antenner på hodet og skateboards som bare svever over bakken, helt uten hjul. Jeg er konfirmant dette året, og jeg konfirmerer meg borgerlig slik som typ 80% av Hamars konfirmanter gjør. 

Vi går på møter i flere uker, lærer om etikk og moral og får se en utrolig teit tegnefilm om sex, og så får vi konfirmasjonsbevis i en pompøs seremoni i kulturhuset. Etter seremonien reiser vi hvert til vårt for å feires, og vi får konfirmasjonsgaver i fleng. Jeg får tidenes stereoanlegg, og penger og smykker og alt mulig, men aller heldigst er Nalina, for hun får det kuleste av alt: en motorola mobiltelefon!

Jeg får sommerfugler i magen, faktisk, når Nalina viser meg mobiltelefonen. Fra nå av kan hun nås hvor som helst, når som helst, og hun kan til og med sende sms, tekstmeldinger! Motorolaen har forskjellige ringelyder man kan velge mellom, og man kan også lagre kontakter med navn og telefonnummer på den.  Det tar meg kanskje to sekunder å bestemme meg for hva jeg skal bruke litt av konfirmasjonspengene mine på: en mobiltelefon, selvsagt!
Sjansen byr seg raskt, for på 7eleven ved stasjonen har de et rimelig fantastisk tilbud: en hipp og kul Ericsson GA 628 med kontantkort til 999,- kroner. Nina, Mari og jeg står bak hverandre i kø på 7eleven for å kjøpe telefon, og kommer ut igjen med hver vår lille boks. Fra nå av er vi mobilbabes, herregud så kult!

Ericsson GA 628 har et bittelite display hvor man bare kan se et par ord om gangen når man mottar sms. Man må bla til høyre og venstre for å lese, det er veldig praktisk og enkelt. I tillegg følger det med forskjellige deksel, så man kan gjøre mobilen mer personlig. Genialt! Hele kvelden ligger jeg i senga og sjekker ringelydene, om og om igjen. Jeg sender meldinger til venninnene mine om absolutt ingenting, og jeg har aldri følt meg kulere.



Nå begynner ungdomsstiden min for alvor, og snart sender jeg sms med ca ti forskjellige gutter rundt om i landet, som jeg ikke aner hvem er. Som regel er det venner av venner, og deres venner igjen, og Nalina og jeg får på mysisk vis tak i koder som gjør at vi kan sende meldinger gratis. Det revolusjonerer vår mobilmania, og vi blir sms-gale for alvor. Mamma fnyser av min mobilmania, og erklærer dypt og hellig at hun aldri skal skaffe seg mobiltelefon - for en totalt unyttig greie!

Mobiltelefonene våre utdateres raskt, og vi skaffer oss nye modeller. Når Nokia 3210 kommer, finnes det knapt noe kulere. Det populære spillet Orm er blitt enda bedre på denne modellen, nå kan ormen krype ut av bildet og komme inn igjen på andre siden av skjermen, det er helt fantastisk. I tillegg kan man få gjennomsiktige deksler til Nokia 3210, og det gir telefonen tidenes kuleste utseende.
Så innføres de første mobilene med polyfonringetoner, og jeg kjøper Siemens C56. Den slår alle tidligere telefoner, for hvis man vil, kan man ha en katt som mjauer, eller en hest som vrinsker, som meldingslyd! 

Vi vet at det finnes mobiler med fargeskjerm, og hører rykter om at de har mobiler med kamera på i Japan, men vet ikke helt om vi skal tro på det. Kamera på mobilen, liksom. Særlig. Vi fantaserer om mobiltelefoner med ekte sanger som ringetoner, hvor kult hadde ikke dét vært? Da kunne man hatt yndlingssangen sin som ringetone, herregud. Men det er jo ganske lite sansynlig at det kommer til å komme, liksom. 

torsdag 2. juni 2011

Nattasang - Danse mi vise

Dagen går av scenen til stående applaus, og i det folk tar på seg jakkene og beveger seg mot utgangsdøren, smilende og med magen full av popcorn, kommer Kvelden. Mens Dagen tar av seg kostymet og fjerner sminken på bakrommet, senker Kvelden lyset i salen og feier gulvet mellom stolradene. Han samler tomflasker og godteripapir, og sørger for at alle setene er flippet tilbake, fra første til siste rad. Så tømmer han søppelbøttene ved utgangen og låser døren før han går, og nøkkelen gir han fra seg til Natta som er kommet for å overta.

Og i det øyeblikket nøkkelen overleveres, ligger to små jenter under en varm dyne og venter på at pappa skal synge en nattasang for dem. Så blir det stille i rommet, og mens Natta tar på seg uniformen, er pappas fine stemme og "Danse mi vise" alt vi hører.


Danse mi vise

(Hør den på Spotify her.)

Vinden blæs synna, og vinden blæs norda
lyset og skuggen er syskjen på jorda
Sommarn er stutt, og vintern er lang
Danse mi vise, gråte min sang

Innunder yta glir moldmørke årer
Blåveisen blømer i gråbleike vårer
Livstrua bryt gjennom tele og tvang
Danse mi vise, gråte min sang

Friarar er vi, om vona er lita
Nynn om 'a Berit, så får du 'a Brita
Drøm på din sten at du sit på et fang
Danse mi vise, gråte min sang

Somme er fattige, somme er rike
Bare tel slutt er vi jamsis og like
Vegen er lystig, og vegen er vrang
Danse mi vise, gråte min sang

- Einar Skjæraasen -

onsdag 1. juni 2011

Flukten fra Dyreskogen


Vi har landet i 1993, på en forblåst og klissvåt dag i oktober. Det har regnet i bøttevis i flere dager, og på skolen har hvert friminutt blitt brukt til å lage store demninger i skolegården. Hjemme hos Mie er gangen full av gummistøvler, og det drypper av regntøyet som henger til tørk. Det er høst, det er mørkt, og hva er vel koseligere enn å sitte innendørs med ostesmørbrød på tallerkenen og kakao i koppen når det er slikt ruskevær?


Inne i stua sitter hele søskenflokken benket, klar for barne-tv. Det er tid for en episode av en serie som gjør seg aller, aller best på regnversdager som denne, nemlig Flukten fra Dyreskogen.
Flukten fra Dyreskogen handler om en gjeng med dyr som legger på flukt når skogen de bor i blir ødelagt av menneskene. Nå er de på vei til Hjorteparken, og det blir en lang og strabasiøs ferd. Men ikkje få panikk! Flokken har nemlig dyktige ledere som Rev og Grevling, så selv om det er farlig til tider, så går det som regel bra. 

Serien er egentlig engelsk, men i Norge dubbes den til nynorsk. For oss Østlandsbarn gir det serien en fabelaktig eventyrstemning. Her er åpningsvignetten:


LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...