torsdag 28. april 2011

Luftens helter

Vi lander tidlig en lørdagsmorgen i 1989, det er sol og sommer utenfor vinduene og mamma og pappa sover fremdeles. I stua finner vi Mie 4,5 år på plass i sakkosekken, fremdeles i bare nattkjolen og med Karte på fanget. Hun har skrudd på TVen og venter spent på hva Disneytimen har å by på i dag.

Det er sånn for tiden at Disney har flere serier på lufta, og jeg elsker dem alle. Det er som om hele verden står stille når jeg får se Disney på TV, jeg glemmer nesten hva jeg heter og hvor jeg er, så spennende er det. I dag er det en av mine favorittserier som sendes, Luftens Helter! Sangen på introen er råtøff, og hele grunnen til at jeg liker serien:



Mens Disneys glade figurer lager fest på TV-skjermen lener lille Mie seg godt tilbake i sakkosekken. "Hva hende med rubinerna, Baloo, hvad? Du berettar alldrig nån ting!", å herregud hvor spennende! Ja, for de snakker selvsagt svensk alle sammen, de er jo fra Sverige må vite!

Tilbake i Tidsmaskinen søker vi opp episoden på den magiske maskinen baki hjørnet, og finner den stykkevis og delt på youtube. Enjoy!

onsdag 27. april 2011

Fra Dagboken:




Søndag 11. Mars 2001:

Det har begynt et nytt TV-show på TV Norge, da. BIG Brother - 10 mennesker skal bo i et hus fullt av kameraer i 100 dager. En etter en stemmes de ut, og vinneren får 1 million kroner. Det er et ganske sjukt program, det er kamera over alt. I dusjen, på do, i stua, på soverommet, på kjøkkenet, i badstuen, OVERALT! Det betyr jo da selvfølgelig at man får se mange scener man ellers ikke får se på TV. Deltakerne må jo dusje. I dag var det en som runka. Veldig interessant. Joda, så klart det trekker seere. Det er jo helt klart. Sjukt er det nå uansett. I grunn er det mye drikking der også, så en del av deltakerne har nok dreti seg hardt ut ovenfor ca 500.000 seere. Artig for dem når de kommer ut! Hehe :)

- Mie 16 år - 



fredag 22. april 2011

Jentesnakk

Det er ca 1996 når Tidsmaskinen lander en lørdag i februar. Det er vinterferie, og jeg har besøk av Karina fra det glade vestland. Siden jeg har storfint besøk, har jeg invitert noen andre venninner også, og nå har vi pysjparty i stua. Jeg har fått et nytt spill til jul som jeg har ønsket meg lenge, og det er partytriks nummer én! Det er jentenes eget spill, Jentesnakk!


Jentesnakk må være verdens kuleste brettspill, i alle fall for jenter på vår alder - vi er 11 år og guttegærne. Spillet inneholder et brett med tre sirkler med en pil i som spinnes rundt, 16 små pappbrikker med bilder av et hjerte, en måne, en stjerne og en hestesko, en sminkepenn, fire spillebrikker i forskjellige farger, én terning, tre bøker med oppgaver og en sort spådomsbok.



Målet med spillet er å samle fire pappbrikker, én av hver. Den som klarer det først har vunnet spillet. Men på veien dit må man være tøff og modig, for hver gang man har slått terningen og kommet noen steg nærmere en ny pappbrikke, må man spinne de tre pilene og gjøre den oppgaven som står i boken under det tallet pilene viser.


Noen oppgaver er enkle og ufarlige, mens andre krever at du er klar for å utlevere deg selv:


Andre oppgaver er skikkelig pinlige, for eksempel den hvor man må synge til en sang på radioen. Hallo, kjempeflaut!


Mange av spørsmålene dreier seg dessuten om gutter, og det er både spennende og flaut på én gang. Her må man tørre å være åpen overfor venninnene sine om hvem man liker, og det er neimen ikke bare-bare!



Enkelte av oppgavene går på navnene til de som er med og spiller. Oppgave 18 er alltid veldig lett for de som spiller med meg: "Stav en av jentenes navn baklengs". Mine venninnner velger alltid å stave "Mie" baklengs, mens jeg må stave for eksempel "Karen Martha". Urettferdig! Til gjengjeld sliter både jeg og Karen Martha med oppgave 19: "nevn tre berømte personer som har samme fornavn som deg".... 


Det aller morsomste og flaueste og samtidig mest spennende med hele spillet er oppgave nummer 2 og 3 i den tredje boka. Her må man ringe til den morsomste gutten i klassen og be ham si noe morsomt, eller ringe til noen man kjenner og si noe på engelsk! Det er hysterisk morsomt for de som ikke må ringe, og kjempeflaut for stakkaren som må. Men er man med på leken, må man tåle steken.


Vi forlater den fnisende jentegjengen i det de samler seg rundt telefonen, og tankene våre går til alle guttene i Norges land som måtte finne seg i å bli oppringt av fnisende jentegjenger på midten av nittitallet, og som måtte takle det å finne på noe morsomt å si under press. Nå vet dere i alle fall hvorfor dere ble singlet ut. Sorry, gutter!

søndag 17. april 2011

Solo - sannsynligvis den eneste brusen som ikke hjelper mot noe annet enn tørsten!

Året er 1994, vi har holdt tidenes vinter-OL på Lillehammer, sett ilden lyse over jord og bevist en gang for alle at det er typisk norsk å være god. Nå har den siste OL-snøen smeltet bort, vi skriver 17. april og det er en spesiell dag, for vesle Johanne fyller 3 år og tar bursdagen sin veldig seriøst. Det er obligatorisk med bursdagshilsen i avisen, kinderegg til frokost og en hel haug med pakker. Hele dagen er Johanne blid som ei sol.

Så spinner Tidsmaskinen avgårde og vi lander i 2011, på dagens dato, og vesle Johanne fyller plutselig 20. Hun har blitt en voksen dame, men ellers har i grunnen lite forandret seg. Bursdagen blir tatt like seriøst og skal feires med bursdagshilsen i avisen, kinderegg, pakker, og storslått middag. Til ære for min kjære lillesøster har Tidsmaskinen plukket frem det som ble årets bursdagssang i 1994, nemlig Olga Maries versjon av "Hurra for deg". Enjoy!

lørdag 16. april 2011

Lørdagsgjesten: Marit og veslesøster


Displayet viser årstallet 1981 i det Tidsmaskinen lander inne i et fotostudio et sted i Norge. En blid og munter fotograf styrer og steller med å sette opp fotoutstyret mens to små frøkener gjør seg klare til fotografering. Fotografen legger frem en hvit skinnfell og plasserer to fine gyngehester i tre oppå skinnfellen. Nå er alt klart til en svært så tidsriktig fotoshoot!

Det er Marit ca 3år som skal foreviges i dag, sammen med sin viltre lillesøster på ca 2år. Det er første gang de er hos fotografen, og de har matchende klær og pensko for anledningen. Sammen har de alt som skal til for å se smashing ut på bildet.

Men mens Marit hører på fotografen og setter seg lydig på den brune gyngehesten, klar som et egg, prøver lillesøster iherdig å stikke av fra hele greia. Det er her de to søstrenes forskjellige personlighet kommer til syne: Marit er rolig og sjenert, mens lillesøster er en anelse mer utadvendt.

Til slutt får fotografen satt lillesøster på den røde gyngehesten, og knips! så er jentene foreviget med personlighet og det hele. Resultatet kan dere se på bildet øverst. Fantastisk!


fredag 15. april 2011

Bloggpris og seks facts om Mie 26år

Det har tikket inn en koselig melding i Tidsmaskinens innboks! Tidsmaskinen har blitt tildelt enda en bloggpris, denne gangen fra Kali. Og siden mottaker er bedt om å fortelle noen ting om seg selv, skal Mie 26år i egen person for en gangs skyld få utlevere seg selv:



1. Alle voksne mennesker bør ha et motto, mitt er et sitat fra Trond-Viggo Torgersen: "Voksne er barn helt innerst i seg selv", for sånn er det jo. Bare hør her:

2. Jeg er over gjennomsnittet gla i barnesanger, og har både Kaptein Sabeltann og Maurits Maur på listen over mest spilte sanger på iPoden.


3. Da jeg bodde i utlandet, brukte jeg Astrid Lindgrens fantastiske filmer som medisin mot hjemlengsel. Jeg hadde med meg hele dvd-serien og så på Emil i Lønneberget og Lotta i Bråkmakergata flere ganger i uken.




4. Jeg synes det er forferdelig trist at Astrid Lindgrens dvder kommer med lydspor hvor alt er dubbet til norsk. Hvordan skal dagens barn lære seg svensk om de vokser opp med alle de svenske slagerne på norsk? 

5. Da vi skulle oversette en valgfri tekst fra arabisk til engelsk på arabiskstudiet, og de fleste valgte knusktørre nyhetsartikler fra avisen, valgte jeg å oversette "Lille Larven Aldri Mett"...





6. Da jeg studerte hebraisk og hadde språkprøver og eksamener tidt og ofte, så jeg Disneys tegnefilmer med hebraisk tale i stedet for å pugge gloser. Det funket helt utrolig bra, og har resultert i at jeg kan flere scener fra Løvenes Konge utenat - på hebraisk ;)



Prisen skal sendes videre til blogger med færre enn 100 følgere, og etter Tidsmaskinens strenge kriterier sender jeg herved prisen til: Allis i Eventyrland, som fortjener prisen fordi hun lager så herlige origamismykker med et nostalgisk sus av barndom (akkurat nå har hun dessuten postet et innlegg om nydelige papirdukker), og Frøken Paris, som fortjener prisen for de herlige, lyse bildene av barnerom, barneklær, interiør og ikke minst gamle loppefunn som får nytt liv. Værsågod!

Pippi i godtebutikken

Vi lander på en sval sommerdag i 1993, det er sommerferie og tiden står nesten stille. Jeg er snart ni år gammel og lever noen svært late dager med all verdens tid til å lese Gulltopp-bøkene til lillesøster Kine, langstrakt på et håndkle mens de andre løper i spredern på gresset. 

I dag er det tirsdag og uendelig lenge til lørdag. Jeg er godterisyk hele tiden. Nå planlegger jeg hvordan jeg fortest mulig skal kunne tjene penger til å kjøpe smågodt på Ajerkiosken. Fetter Magnus er på besøk, og vi tråler grøftekanten langs skogen etter tomflasker vi kan pante. Vi finner hele tre stykker, og det er nok til at vi kan få kjøpt flere lillejan-lakriser, eller en bugg, eller fotballkjærligheter, så vi legger i vei mot kiosken.

Inne på Ajerkiosken føler jeg meg akkurat som alle barna som står og kikker inn vinduene på godtebutikken i en av filmene om Pippi.


Det er uendelige mengder godteri der inne, og jeg har lyst på absolutt alt!


Den som hadde hatt en venninne som Pippi! Hun tar med seg Tommy og Anikka rett inn i godteributikken og sier bestemt til damen bak disken at hun vil kjøpe "arton kilo karameller!".


"Arton kilo, hehe... du mener vel arton karameller?" ler damen bak disken.


Men pippi vil ha atten kilo, og hun spør om det rekker med én gullpenge. Det gjør det selvfølgelig. Og mens butikkdamen finner frem varene, får Tommy, Anikka og Pippi ta så mye godteri de bare orker!




Utenfor vinduene står alle de godterisyke barna og stirrer lengselsfullt på alt det fristende godteriet.



Så kommer butikkdamen ut fra lageret med fire store poser, og hun forteller at de bare hadde syv kilo karameller.



Da ramser pippi opp en hel masse annet hun vil ha: tyggegummi, kokosboller, lakris-snører og alt hun kan komme på av søte saker. Damen bak disken besvimer nesten når hun forstår hvor mye hun får solgt.


Så tar Pippi, Tommy og Anikka med seg alle posene ut til barna på gaten, og de får alle forsyne seg med alt de vil ha.


Det går ned på høykant, og herregud som jeg skulle ønske at jeg var en av ungene i gata!



Men enn så lenge får jeg ta til takke med to lillejan og en fotballkjærlighet, og det stilner faktisk sukkersuget en liten stund, det også. Med munnen full av lakris og latter trasker fetter Magnus og jeg hjemover igjen. Og de av dere som er glad i godteri kan få kose dere med den fantastiske scenen fra godtebutikken her:

torsdag 14. april 2011

Stencil Art Set fra Tuppertoys

Tidsmaskinen lander på en varm og lun sommerdag og det er bare et par uker til sommerferien. Året er 1992, og jeg har snart overlevd mitt aller første år på skolen. For fem minutter siden gikk jeg av skolebussen på busstoppet i Aluveien, og nå er jeg snart fremme hos mormor. Jeg har sandaler, shorts og t-skjorte på, og genseren ligger i sekken sammen med fargestifter, fløyte og periodeheftet vi jobber med for tiden på skolen. Nå gleder jeg meg til å tegne hos mormor, for hun har tidenes kuleste Stencil Art-sett fra Tupperware!

Jeg går på Steinerskolen, og det siste året har jeg lært alt om hvor mye bedre det er å tegne med fettstifter enn med tusj, hvor viktig det er å fylle hele arket med farger (for himmelen er da ikke bare en blå strek øverst, den skal fylle hele arket helt ned til trærne og husene akkurat som i virkeligheten), og ikke minst vet jeg hvor viktig det er å tegne uten "konturer". Har trærne og husene et skarpt, sort omriss i virkeligheten kanskje? Nei, jeg trukke dét. 


Siden jeg tegner på steinermåten dag ut og dag inn på skolen, er det ekstra spennende (og nesten litt kriminelt, kjenner jeg) å få bruke stencil art- settet til mormor. Jeg kaster fra meg skolesekken med én gang jeg er innenfor døra, og før mormor vet ordet av det, ligger jeg på gulvet med tusjer, ark og hele haugen med plastikksjablonger.


Jeg bruker stensilene med bokstaver til å skrive "til mormor fra mie" og "god sommer!", og med tusj går det fort som bare dét. Fettstiftene kommer ikke en gang til nedi de smale sprekkene på sjablongen, så her er det steinern 0 - tupperware 1.


Store bokstaver og små bokstaver.


Det er også en egen partysjablong, med nyttårsrakett, bursdagskake, halloween-gresskar, juletre, thanksgiving-kalkun, et hjerte og en trekløver, men jeg vet ikke så mye om utenlandske høytider enda, så jeg synes denne stensilen har en veldig rar samling ting. En rar fugl og noe som ser ut som et stort eple, liksom? Hva er greia?


Det er også en sjablong med forskjellige fremkomstmiddel, de bruker jeg på sommertegningen min, for vi skal på biltur i sommer og kjøre ferge, vi skal kjøre tur med det gamle damplokomotivet Tertiten på jernbanemuseet, og lastebilen får også være med, for det er jo lastebilen til onkel Hans!



For dekoreringens skyld tegner jeg inn noen fisk i vannet og noen fugler i luften, for vi pleier å se mange av dem på bilturene våre.



Og så til min favoritt-sjablong: den med blomster og blader. Det blir blomster rundt hele sommerhilsenen min, og jeg lager mange av hver, i forskjellige farger. Det blir så fint!


Nå har mormor laget bakepulverkringle med melis, og hun bærer den ut på verandaen med en stor mugge med rød saft, og en hel haug glass og asjetter. Så kommer mamma endelig med alle småsøsknene mine, og jeg viser stolt frem den fine tegningen full av konturer, tusj og hvit luft. Jeg kjenner meg herlig kriminell.

tirsdag 12. april 2011

Disney's Eventyrbånd

Vi våkner opp til en grå og trist regnværsdag i april, og forstår med én gang at her må en tidsreise til for å løfte humøret. Vi klatrer inn i Tidsmaskinen alle mann og setter oss godt til rette. På med sikkerhetsbeltene! Noen trykker play på kassettspilleren, og mens Tidsmaskinen sakte letter fra bakken og verden spinner forbi oss utenfor vinduet, strømmer roadtrip-mixen ut av høyttalerne og skaper skikkelig go'stemning. So long, 2011!

Det er blitt sommer og 1989 i det vi lander, og på uforklarlig vis befinner vi oss alle inne i en bil på vei oppover Ringebufjellet. Det seiler grønne trær forbi utenfor vinduet, og himmelen er knallblå. I baksetet sitter Mie 5år med et lite hefte i fanget. Hun er helt oppslukt, og når vi hører hvilke kassett som står i spilleren skjønner vi hvorfor. Her er det Disneys Eventyrbånd vi har med å gjøre!


Disneys Eventyrbånd er en fantastisk serie hefter og kassetter med nydelige små fortellinger om kjente og kjære disneyfigurer. Fortellingene er lest inn med stor innlevelse og herlige lyder på en rød kassett, og mens man hører på kan man følge med i heftet. 


Disney har lansert en lang rekke eventyrbånd, blant annet Bambi, Robin Hood, to gode Venner, Lady og Landstrykeren, Aristocats, De tre små griser, Julenissens verksted og Velkommen til Andeby for å nevne noen. 


Jeg har flere forskjellige eventyrbånd, men min absolutte favoritt er historien om Mikke Mus som den heldige fillefransen. Nå har mamma satt kassetten i spilleren, og mens vi suser oppover fjellet på vei til hytta, må jeg bare huske på én liten ting: å bla om til neste side når jeg hører denne lyden: 

- Pling! -



- Pling! - 


- Pling! - 


- Pling! - 


- Pling! - 


- Pling! - 


- Pling! - 


- Pling! - 


- Pling! - 


- Pling! - 


- Pling! - 


- Pling! - 



- Pling! - 




Pappa stopper bilen ved myra nedenfor hytta akkurat i det den siste scenen i fortellingen utspiller seg. "Klærne? Men de er jo helt supre, Mikke!" hviner Minnie, for det er jo karneval og Mikke kommer til å gli rett inn sammen med Pluto, som fillefrans med hund. Så endte historien godt likevel, og jeg klatrer fornøyd ut av bilen og løper bortover stien opp mot hytta. 

Tidsmaskinen spinner tilbake til 2011, og den magiske maskinen baki hjørnet har funnet frem en fantastisk skatt på YouTube. Denne brukeren har digitalisert flere av eventyrbåndene, til glede for nye og gamle lesere:


LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...