torsdag 31. mars 2011

Ukens outfit: Onepiece i 1989


Tidsmaskinen har ved hjelp av den fantastiske søkemotoren funnet frem dette herlige bildet fra ca 1989, hvor vi ser tre spreke damer i topp moderne outfits. La meg stolt få presentere Onepiece-flickorna!

Til venstre har vi lille Kine, smart antrukket i firefarget onepiece med lilla ermer, turkis rygg og sort front med rød glidelås. Knallmoderne! Kine har en tidsriktig smukk i munnen, som hun for egen maskin har døpt "ginge".

Bak lekekassen sitter en som vanlig utrolig fotogen Mie, iført en gul og rød onepiece med grønn glidelås og lomme på låret. Til høyre kjører vestlandsmirakelet Karina høy stil med lilla sykkelhjelm av isopor og en fantastisk onepiece i lilla, rosa og turkis. 

Vi er tre toppmoderne babes, og leker så klart med Duplo, her representert med bondegård, esel, sau og gusjegrønt badekar med dusj.

onsdag 30. mars 2011

Skjønnheten og Udyret

Det er en helt vanlig dag i 2011, og før vi fyrer opp Tidsmaskinen for dagens reise, tar vi oss en frokostpause for å lese avisene på verdensveven. Alle de store norske nettavisene har samme sak på plakaten i dag: hele Norges diva, Wenche Foss, har gått bort.

Vi blar oss gjennom artikkel etter artikkel, og får se gamle og nye bilder av en ung og en eldre Wenche Foss, og vi leser om alt hun har vært med på i sitt lange, ekstravagante liv. Så finner vi en kommentar fra en leser som skriver at det beste minnet hun har av Wenche Foss er stemmen til Fru Potts, tekannen i den norsk-dubbede versjonen av Skjønnheten og Udyret.


Det er alt vi trenger. Vips! så spinner Tidsmaskinen avgårde, og vi lander i en mørk kinosal i året 1991. På det store lerretet foran oss seiler den kjente Disney-introen, og vi lener oss godt tilbake i de myke kinosetene, klare for Disney's nye helaften tegnefilm.


Filmen handler om skjønnheten Belle, en usedvanlig vakker landsbyjente vis far er tatt til fange av et udyr som holder til i et digert slott inne i skogen. Belle tilbyr seg å bytte plass med faren, og må innfinne seg med å tilbringe resten av livet inne i slottet hos Udyret.

Udyret er i virkeligheten en prins som har blitt forhekset av en ond heks, og Udyret vet at det eneste som kan bryte trolldommen, er at en ung kvinne forelsker seg i ham. Hele hoffet på slottet går i gang med oppgaven: å få Belle til å forelske seg i den forheksede prinsen.


De tre hoffansatte Fru Potts (tekannen), Lumiere (lysestaken) og Klokksworth (klokken) tar godt vare på Belle, men de har også en agenda: dersom forbannelsen som er kastet over prinsen brytes, brytes også forbannelsen som er kastet over dem, og de vil få tilbake sine menneskelige skikkelser.

I begynnelsen er Belle svært redd for udyret, men etter at han redder livet hennes, utvilker det seg et vennskap mellom dem, som etterhvert blir til ekte kjærlighet. Er det ikke vakkert?


Sammen med filmen lanseres det også et klistremerkealbum fra Panini, som raskt blir populært på skolen. Jeg er syv år på denne tiden, og samler klistremerker over en lav sko og er ivrig til å bytte med venninnene mine.


Senere skal jeg oppdage at stemmen til den lille koppen Skipp, sønnen til Fru Potts, er spilt inn av selveste Lille Martin fra Tande på Programmet, og det i seg selv er grunn til å se filmen hundre ganger.

Nå seiler Tidsmaskinen tilbake til nåtiden, og vel fremme finner vi frem et klipp fra den nydelige filmen på Youtube, og spiller det om og om igjen, til ære for Wenche Foss:

Ghost of the doll

I et eget hjørne i Tidsmaskinen har jeg installert en liten maskin med en veldig kraftig søkemotor, og den har vist seg å være til stor hjelp på tidsreisene mine. Maskinen kan søke på loft og i kjeller, i min egen og andres hukommelse, og ikke minst på verdensveven, etter gamle skatter og morsomme moter fra en svunnen tid. 

I dag tenkte jeg å gi dere muligheten til å fortape dere helt i gamle minner, søkemotoren baki hjørnet her har nemlig plukket opp et engelsk nettsted som er smekkfullt av gode, gamle, kjente, kjære. Treffende nok heter nettstedet "Ghost of the Doll":



Hjernen bak denne siden har samlet både bilder og informasjon om våre gamle skatter, og er et fantastisk verktøy dersom man er ute etter en lekes historie og utvikling gjennom tiden. På eksempelbildet over ser vi siden om Keypers, hvor man kan finne informasjon om hver enkelt figur, lese om de forskjellige kolleksjonene, og siden viser deg til og med annonser for Keypers på Ebay. Det er plastic fantastic! Nå synes jeg dere alle bør ta dere en tur og søke opp gamle venner, bare trykk her.

tirsdag 29. mars 2011

Tidsmaskinens roadtrip mix

Når man er på reise, er det alltid lurt å ha med seg litt musikk, det har mennesker visst i tusener av år. Musikk gjør at tiden går fortere, rett og slett. Fem timers ventetid på en flyplass seiler forbi om man har en god playlist på øret, og en 10 timers biltur med sutrete unger i baksetet kjennes noen timer kortere om man har cd-spiller i bilen. Altså har musikk en magisk effekt på tid, og her i Tidsmaskinen er det jo nettopp tiden vi må hanskes med når vi legger ut på reise. Jeg har derfor for lengst installert et eget, spesialtilpasset musikkanlegg i Tidsmaskinen, og bruker det for det det er verdt.

Nå hadde det jo vært gøy om dere som er med på tidsreisene også kunne høre den samme musikken, derfor lanserer jeg i dag Tidsmaskinens roadtrip mix. Foreløpig inneholder den kun et lite knippe sanger, men den oppdateres jevnlig med nye godbiter, så her er det bare å følge med. Spillelisten er tilgjengelig på Spotify, og i infoboksen på høyre side her kan dere følge med på hvilke nye låter som legges til i spillelisten. 

Slik gjør du:
1. Hvis du ikke har Spotify fra før, gå til www.spotify.com. Trykk på fanen "get spotify", og velg et abonnement. Du kan velge å betale for premium eller unlimited, eller velge gratisversjonen open. Selv surfer jeg gratisbølgen, det innebærer litt reklame, men jeg synes det bare gir en koselig radio-følelse. 

2. Følg instruksjonene til du har lastet ned Spotify til din datamaskin

3. Åpne Spotify på datamaskinen, og logg inn

4. Gå tilbake til dette innlegget her på bloggen, og trykk på Tidsmaskinens roadtrip mix. Tidsmaskinens roadtrip mix vil da åpne seg i Spotify

5. Trykk "Subscribe", og mixen legges til i dine spillelister

Hold deg i stolkarmen, lek du er med!
Og hvis du har en sang du gjerne vil ha med i spillelisten, gi meg en lyd i boksen til høyre, da vel!

mandag 28. mars 2011

Pogs

Vi har spunnet ut av nåtiden og inn i fortiden uten å vite hvilke år Tidsmaskinen har tatt oss tilbake til. Vi har landet i utkanten av et jorde, og nå står vi med med korte korntuster under føttene, og foran oss står et stort, rosa trebygg med rare vinkler. Jeg skjønner raskt at vi har landet utenfor min gamle skole, rett bak det rosa bygget som huser første og andreklasse. 

Mens jeg forsøker å regne ut hvilke årstall vi har kommet til, får jeg plutselig øye på en gjeng barn som sitter i ring på en platting utenfor bygget. De holder på med et spill, og når vi går nærmere oppdager vi at det er Pogs de holder på med. Vi har med andre ord landet på midten av 90tallet.


Pogs har tatt norske skolegårder med storm den siste tiden, og det er ikke lenger bare de originale Pogsene som selges, nå har flere andre lekeprodusenter også skjønt at her er det store penger å tjene, og de har lansert sine egne pogs. Jeg er omtrent 12 år og på grensen til å være for stor for spillbølgen som har inntatt skolegården, men enn så lenge er jeg også med.


Vi spiller på denne måten: alle som er med satser et likt antall pogs og stabler dem oppå hverandre i midten av ringen. Den første spilleren tar så frem sin lykke-slammer, en tykk, plastikkbrikke formet som en stor mynt, og tar sats.




Slammeren kastes med stor kraft ovenfra og rett ned på stabelen av pogs. Hvis man har gjort det riktig, spretter det pogs til alle kanter, og de som lander med bildesiden ned får spilleren beholde. Slik spiller vi til det ikke er pogs igjen i bunken, og de flinkeste har økt samlingen sin betraktelig.



Jeg er forferdelig dårlig i dette spillet, og taper hele tiden. Det er kanskje også derfor jeg snart mister interessen for opplegget, mens de yngre barna på skolen holder det gående i flere måneder. 

Så spinner tiden avgårde igjen, og vips! så sitter jeg foran macen min i 2011 og får inn tips etter tips på bloggen om nettop Pogs. På Ebay finner jeg dessuten fullt av "special edition" pogs i uåpnede pakker, der de går for $29. Så er det altså håp for de av dere som lot pogs-samlingen gå til gjenvinning da barnerommet skulle ryddes for unødvendig nips.



lørdag 26. mars 2011

Lørdagsgjesten: Christian


Tidsmaskinen har tatt oss med tilbake til en kald februardag i 1987. Vi har havnet i Elverum, og befinner oss nå på kjøkkenet hjemme hos lille Christian. Kjøkkenet har fin åttitalls-schwung over seg, og ved kjøkkenbordet sitter Christian 1 år pent plassert i en lyseblå barnestol i tre.

Vi har kommet på besøk midt i en av Christians aller første frisørtimer, her skal sveisen friseres. Mamma'n til Christian er frisør for dagen, og har tidsriktig, fluffy pannelugg og moderne, vid genser. Lille Christian selv har en lyseblå sparkebukse og en saks (!) i munnen. Den skal tidlig krøkes som god tøffing skal bli!

Barnestolen Christian sitter i er av typen "Sofus", og kan vippes og foldes ut slik at den blir til en stol med et lavt bord foran. På denne tiden, i 1987, har denne typen stol allerede rukket å bli retro og stilig. Christians mamma har sans for det som er hipt og kult. På kjøkkenbordet står Christians røde leketelefon, i tilfelle den travle herremannen skulle trenge å ta en viktig businesstelefon midt i hårklippen. Telefonen er tidsriktig, råtøff og har en hvit liten knapp som gjør at telefonen plinger høyt når man trykker på den.

fredag 25. mars 2011

Folk og røvere i Kardemomme By

Vi har parkert Tidsmaskinen i 1987, det er sommer og mamma har kjempestor mage. Jeg er nesten tre år gammel og skal bli storesøster når som helst, det er veldig spennende. Mamma har latt meg få kjenne på magen når babyen sparker, og jeg forstår ikke helt hvordan det går an, men den babyen skal altså snart komme ut, og da er jeg offisielt stor. For en sommer dette skal bli! Mens vi venter på babyen, leser mamma boken om Kardemomme By for meg:


Historien om Folk og røvere i Kardemomme By er kjent over hele Norge og har allerede blitt en klassiker når jeg får møte historien for første gang, men det aner jeg ingenting om. Alt jeg vet er at de tre røverne Kasper, Jesper og Jonathan er ganske slemme når de røver selveste Tante Sofie og tar henne med hjem til huset sitt, men jeg synes faktisk at Tante Sofie er skumlere enn røverne. Hun er jo så sint!


Det gøyeste med Kardemomme By er at historien er full av sanger, og jeg er faktisk så heldig at jeg har dem alle på kassett! Jeg kan synge med på sangen om Papegøyen fra Amerika, Hurrasangen for røverne og Tante Sofies Sinte Vise, og det gjør jeg også. Å huffa meg, å huffa meg, jeg er så sint som fy! gauler jeg og prøver å se så sint ut som mulig. 

Mamma og jeg synger Kardemommesanger for babyen i magen, og jeg tenker at vi må være forsiktige med å synge røversangene, for kanskje babyen blir en liten røver da! Og vips! Så spinner Tidsmaskinen frem i tid, og den lille babyen som lå i magen til mamma sommern 1987 står på kjøkkenet og lager vafler. Kine heter hun, og hun har faktisk blitt en liten røver, det gikk akkurat slik jeg fryktet. Hun har for lengst blitt mamma, og nå setter hun på en playlist på Spotify for den minste som krabber omkring på gulvet. Det er Kardemomme-spillelisten, selvfølgelig! 

(Trykk på listen for å synge med på Spotify)

torsdag 24. mars 2011

På skattejakt med Tidsmaskinen


Da jeg startet denne bloggen, foretok jeg et skikkelig dypdykk i minneboksen og kom opp med en hel haug fantastiske skatter. Etter hvert som jeg fikk publisert tidsreisene mine her på bloggen oppdaget jeg at det sitter et nesten ubegrenset antall mennesker der ute som kjenner seg igjen i barndommen min, og som kanskje føler at Mies Tidsmaskin fungerer som et speil noen ganger. Dette har fått meg til å tenke over at for hver eneste tidsreisende som er innom Tidsmaskinen, finnes et helt nytt univers med barndomsminner. Tidsmaskinen reiser stort sett tilbake til min barndom, men hadde det ikke vært fantastisk om den kunne reise tilbake til deres også?

Her kommer altså utfordringen jeg håper dere vil ta: Er du barn av 70- 80- eller 90tallet? Har du lyst til å la Tidsmaskinen besøke din barndomsboble og la de tidsreisende få ta del i minnene dine? Har du et snapshot av deg selv, tatt i et øyeblikk der du leker med en tidstypisk leke, eller et bilde der du har på deg et moderne antrekk typisk for denne perioden?



Slik gjør du:

1. Scann inn bildet av deg og favorittleken din, eller bildet av deg med klassisk hockeysveis og Mikke Mus-genser, eller bildet fra den gangen du spiste en Mr. Freeze og pappa tok bilde akkurat da du fikk verdens verste brain freeze. Hvis du ikke har scanner, kan du ta et bilde av bildet med et helt vanlig kamera, men resultatet må være bra.

2. Skriv en liten beskrivelse av deg selv og bildet. Jeg vil vite hvor bildet er tatt, hvilket årstall, gjerne hva du heter, og hvis det hører en historie med bildet må du gjerne fortelle den. Hvis du husker om støvlene dine er av merket cherrox, eller om genseren er strikket av bestemor, vil jeg gjerne vite det også.

3. Send bildet og teksten til miestidsmaskin(at)gmail.com! Hvis du har en blogg, send gjerne med adressen, så linker jeg bildet ditt til den. 


Nå håper jeg dere blir med på skattejakt!


Obs! Ved å sende inn bildet gir du meg automatisk rett til å publisere det her på Mies Tidsmaskin.

onsdag 23. mars 2011

Jonas i Jungelen

Vi har seilt tilbake til midten av nittitallet, og vi har landet i hagen foran det gule huset på Mæhlumsløkka. Det er tidlig morgen, men alle de fire barna som bor i huset er allerede våkne, inkludert den soveglade storesøsteren Mie 11 år, som ellers pleier å sove til langt på dag når hun kan. Nå sitter de ute på verandaen hele gjengen, og når vi går nærmere ser vi at de holder hver sin bittelille kattunge i fanget.

Det er katten vår, Mina, som har fått sitt aller første kull, og hun har planlagt dette så nøye at det ble akkurat fire kattunger - en til hver av oss! Vi kaller dem Pelle, Pinki, Emma og Gråpus, og er i himmelen alle mann. Vi vet godt at det ikke er alle barn som er så heldige å få eie et eget dyr, for vi har nemlig lest boka om Jonas i jungelen av Hogne Moe.


Jonas er en liten gutt som mer enn alt annet her i verden ønsker seg et dyr. Uheldigvis er han fryktelig allergisk, og pappa'n hans sier at det ikke er godt for lille Jonas å være sammen med dyr i det hele tatt. "Tenk å eie sitt eget dyr - det ville være et eventyr!" synger lille Jonas på kassetten som hører med boka.

For historien om Jonas i jungelen er et syngespill, og det som skjer er at hele rommet til Jonas plutselig blir til en jungel full av alle mulige dyr! Jonas seiler gjennom jungelen i senga si, og får møte apekatter og løver og skilpadder og alt mulig. Vi fire i søskenflokken i det gule huset kan alle sangene på rams, vi hører på kassetten i bilen og synger av full hals.

Men akkurat nå sitter vi ganske stille ute på verandaen og kjenner at vi er så heldige, så heldige, for vi har hvert vårt lille, varme nøste i fanget. Så spinner Tidsmaskinen rundt, og vips! så er vi tilbake i 2011, og en melding på skjermen forteller at det innebygde Spotify-verktøyet har funnet alle sangene om Jonas i jungelen. Trykk på spillelisten under for å synge med!


tirsdag 22. mars 2011

Bloggpris og ti spørsmål om tidsreising

Da jeg satte meg inn i Tidsmaskinen i dag, hadde det tikket inn enda en melding om en bloggpris! Denne gangen fra den ikke så perfekte mammaen som har denne særs perfekte bloggen. Med prisen fulgte det med ti spørsmål, men da jeg skulle sette meg ned og svare på dem etter å ha reist tilbake til 1997 en tur, viste det seg at tidsloopen har hatt en rar effekt på spørsmålene. De har rett og slett blitt helt forandret! Når man reiser i tid må man tydeligvis være forberedt på både det ene og det andre. Slik ser spørsmålene ut:


1: Hvorfor startet du å reise i tiden?
Jeg bodde i utlandet og hadde hjemlengsel, og en kveld da jeg var i det nostalgiske hjørnet kom jeg plutselig over et bilde av en Polly Pocket på verdensveven. Så tenkte jeg, fy fillern, det hadde vært kult å ha en tidsmaskin! Og så snekret jeg meg like godt en rosa, virtuell en og la ut på reise. Da jeg først begynte, så Tidsmaskinen slik ut:




2:  Hvilke andre tidsreisende følger du?
Det er jo slik at de fleste blogger på verdensveven i dag fungerer ypperlig som små tidsmaskiner. Hvis man vil reise tilbake til 15. mai 2009, for eksempel, er det bare å ta seg en tur inn i arkivet. Sånn sett er de fleste bloggere der ute også tidsreisende. Jeg følger tidsreisene til alle jeg kjenner, og ellers har jeg fulgt Kval&Actionfilm siden den spede begynnelse, og den bloggen fungerer nesten som en reise inn i en annen dimensjon.

3: Favoritt tidsmaskin- merke?
Jeg elsker tidsmaskinen til Tommy og Tigern. Den er mistenkelig lik en pappeske, og jeg tror den fungerer helt utmerket. 



4: Favoritt tidsmaskinsuniform?
Jeg har oppdaget at det er ekstra fint å være på tur når jeg har fruit of the loom- genser på.




5: Ditt "må-ha" i tidsreisekofferten?
Spotify, Google og YouTube hjelper veldig, og hukommelsen til alle rundt meg er uvurderlig.

6: Favorittårstall?
Kanskje 1991, for da begynte jeg på skolen og det var helt magisk.

7: Hvilke duft kan ta deg tilbake i tid?
Duften av klistremerkene som hørte til Disney's klistremerkealbum. Jeg bare lukker øynene, så spinner jeg tilbake i tid.



8: Beste tidsreise-film?
Time Bandits, helt klart.




9: Hvilket årstall vil du besøke og hvorfor?
Jeg ville elsket å reise tilbake til min bestemors barndom på 30-tallet og tatt en titt på hva barna lekte med på den tiden.

10: Valgfritt spørsmål til meg selv: Beste tidsreisebok:
The Timetraveller's Wife av Audrey Niffenegger, den er fantastisk.




Etter Tidsmaskinens strenge kriterier, sender jeg prisen videre til bloggen fineminner, som i likhet med Tidsmaskinen er en ekte nostalgiblogg. Fineminner har et arsenal av bilder som effektivt vekker gode minner til live og sender leserne inn i en herlig bølge av nostalgi.



Ole, Dole og Doffen på eventyr

Vi spinner bakover i tid og lander mykt i sofaen hjemme hos Mie. Foran oss på gulvet sitter et bustete morgenhode i sakkosekken, med fjernkontrollen i fanget. Vi skjønner raskt at vi har landet på en lørdagsmorgen et sted mot slutten av åttitallet, for Mie ca 5 år har stått opp grytidlig for å se på Disney på TV3.


Serien om Ole, Dole og Doffen på eventyr er på denne tiden noe av det morsomste som går på TV, synes jeg. Her møter vi Onkel Skrue med pengebingen full av gullmynter, og vi får være med Ole, Dole og Doffen på forskjellige oppdrag.

Som oftest er det Onkel Skrue som drar i gang en eller annen vanvittig ekspedisjon, gjerne for å finne eldgamle skatter i fjerntliggende strøk.


Guttene reiser ikke alene, de har for eksempel ofte med seg Nebby, som er barnebarnet til Onkel Skrues tjenestepike. Onkel Skrue er forresten også med.


Ofte trengs det innviklede og kompliserte oppfinnelser for at ekspedisjonen skal lykkes, og da er Petter Smart god å ha. Med god hjelp av Lille Hjelper finner han opp hva det måtte være, men det er ikke alltid oppfinnelsene virker som de skal. 



Onkel Skrue har selvsagt også en egen pilot, Rotor McKvakk, som lever etter mottoet "Hvis det har vinger, så kan jeg styrte det!" Roto McKvakk får ekspedisjonsgjengen stadig opp i trøbbel.



På oppdragene sine må Ole, Dole og Doffen ofte hanskes med alskens kriminelle, som den utspekulerte Magica fra Tryll og den ikke så alt for skarpe B-gjengen:



Nå er klokken slagen, og introen til Ole, Dole og Doffen på eventyr ruller over skjermen. "Kom bli med til Andeby, møt en kjenning! Skrue, Donald, folk og dyr byr på spenning!". Mie nynner med fra sakkosekken, og vi setter oss godt til rette i sofaen alle mann. Dette vil vi ikke gå glipp av for alt i verden!

mandag 21. mars 2011

Bloggpris og åtte facts om Mie 8 år


Her om dagen tikket det inn en melding i Tidsmaskinen akkurat i det vi var i ferd med å ta av og forlate 2011. Det viser seg at Tidsmaskinen har fått en pris, fra den koselige damen som har denne fine bloggen!

Siden vi allerede var på vei tilbake til 1992, tok vi like greit med oss hele blogg-prisen og ga den til Mie 8 år (se bildet over), som ble helt fra seg av glede. Som det står i betingelsene for prisen, fikk vi henne til å fortelle åtte ting om seg selv. Etter mye grubling og tenking og tygging på blyanten tastet hun ned følgende avsløringer på mammas gamle skrivemaskin:

1. Jeg pleier egentlig aldri å vinne noen ting, men jeg finner alltid mandelen i grøten når det er grøtfest, og alle kusinene og fetterne mine hater meg bittelitt for det, hihi.

2. Jeg kan ikke svømme.

3. Jeg har tre småsøsken!

4. Jeg er en av de laveste i klassen og må ha stol og pult med røde knotter enda de fleste andre har fått gå opp til blå, og det er flaut! 

5. Jeg er forelsket i tre gutter, samtidig, for det går faktisk an!

6. Jeg har nesten runda Mario på Nintendo'n faktisk.

7. Når jeg mister en tann, pleier jeg å skrive en lapp til Tannfeen om at hun skal la tanna ligge, for jeg liker å samle tennene mine i en liten boks.

7. Når venninna mi, Nalina, er med meg hjem fra skolen, blir jeg noen ganger lei av å leke med henne. Så da sier jeg at hun må gå hjem fordi jeg skal på klovnekurs. Hun går rett på, altså!

8. Det ble visst to sjuere, så da slipper jeg å si noe her, hihi.


I tråd med Tidsmaskinens strenge filosofi, sendes bloggprisen videre til bloggen Min Lille Boble, som handler om tre små gutter som i 2011 leker med alle mine gamle Duploklosser. De fortjener prisen fordi de på tro og ære har lovet å aldri la duploklossene ligge i en kasse og samle støv!



Tidsmaskinen søker nye passasjerer!


Det er så gøy å se at så mange er innom Tidsmaskinen! Siden det i det siste har vært en stor (og kjærkommen) økning i blidpassasjerer vil jeg bare minne om at det er mulig å bli fast passasjer på tidsreisene ved å følge bloggen på bloglovin, på facebook eller i følgeboksen på høyre side:

Vil du være med, så heng på!

søndag 20. mars 2011

Fucking Åmål

Vi seiler inn i 1998 og havner i en mørk kinosal på Sagatun Kino på Hamar. Filmen har ikke begynt, det flimrer reklamefilmer over lerretet, og den livlige knitringen i godteriposer blandes med høylydt fnising og skravling som nesten overdøver lyden av reklamen. Salen er full av tenåringer, jenter i buffalosko og gutter med sæggebukser, og midt i flokken sitter Mie 14 år med en venninne på hver side. Så begynner plutselig filmen, og vi oppdager at det vi har havnet midt oppi er premiæren på selveste Fucking Åmål.



Fucking Åmål handler om 16 år gamle Agnes (Rebecca Liljeberg) som har flyttet til Åmål fra Mariefred. Hun har bodd i Åmål i to år, men har ikke klart å få seg noen venner. Agnes er veldig ensom.


Agnes bærer også på en hemmelighet, hun er nemlig stormforelsket i Elin, en av de aller mest populære jentene på skolen. Agnes skriver dagbok på datamaskinen sin, og fyller den med drømmer om Elin. 


Elin (Alexandra Dahlström) på sin side er poopulær og godt likt av alle, men hun er trøtt og lei av alt. Venninnene hennes gleder seg til Christians fest, men Elin er lei. Kan vi ikke finne på noe annet? 


Når helgen kommer får Elin husarrest sammen med storesøsteren Jessica (Erica Carlson). Elin er sur og vil på rave, men Jessica sier at hun har lest i Veckorevyn at rave er ut. Elin surver og bærer seg over at Åmål er så langt ute på landet at ting går av moten før de rekker å komme dit. Hun sukker og utbryter:

"Värfor måste vi bo i fucking jävla kuk-Åmål!?!"  

Til slutt bestemmer de seg for å snike seg ut mens moren er på jobb. Elin vil ikke gå på festen til Christian fordi Johan Hult (Mathias Rust) kommer dit. Johan er bestekompisen til kjæresten til Jessica, og forelsket i Elin. 


Elin synes Johan er helt på trynet, og foreslår at de heller kan gå på bursdagsfesten som de har hørt at Agnes skal ha. Når de kommer dit viser det seg at det ikke er andre gjester enn dem, og de låser seg inne på rommet til Agnes mens hun er på badet. Så sier Jessica at Elin skal få 20 kroner dersom hun kysser Agnes. Elin tar utfordringen, og etter kysset stormer hun ut av huset sammen med Jessica, og Agnes blir sittende tilbake, forvirret og såret.


I løpet av kvelden angrer Elin, og hun går tilbake til Agnes for å si unnskyld. Agnes blir med ut, og til slutt bestemmer de seg for å haike til Stockholm.


Det ender med at de blir kastet ut av bilen når sjåføren oppdager at de sitter i baksetet og kliner. Så ruller filmen videre, dagen etter er Elin flau over det som har skjedd, og hun ringer ikke Agnes slik hun har lovet. I stedet blir hun sammen med Johan Hult, og forsøker å glemme Agnes. 


Elin går raskt lei av Johan, og forstår til slutt at det er Agnes hun vil ha. En dag trekker hun Agnes med seg inn på en av doene på skolen, og forteller henne at hvis det er slik at Agnes er forelsket i henne, så er hun det også. Ja, forelsket i Agnes altså. Og mens hele skolen står og måper, åpner Elin og Agnes døren og kommer ut hånd i hånd. Så går de hjem og drikker Oboy.



Nå slås lyset på i kinosalen, og alle ungdommene strømmer mot utgangsdøren. Når Mie 14 år kommer ut i skumringen har hun oppdaget et helt nytt soundtrack som senere skal komme til å fungere som verdens beste tidsmaskin. Tilbake i 2011 finner jeg hele soundtracket på Spotify og hele filmen stykkevis og delt på youtube, og da er det plutselig 1998 all over again.





lørdag 19. mars 2011

Tidens Gullbøker: Kjøpedukken

Vi har landet en dag rundt 1990, det er varmt i været og på verandaen hjemme hos meg ligger et stort pledd med en hel masse bøker spredt omkring. Vi klyver ut av Tidsmaskinen akkurat i det Mie snart 6 år kommer ut av den åpne verandadøra med en bustete dukke i armene. Det er Karte, favorittdukken min og min aller beste venn. Nå legger jeg meg på magen på pleddet med Karte ved min side. Sammen skal vi lese en av mine yndlingsbøker: Kjøpedukken.


Kjøpedukken er en del av serien Tidens Gullbøker. Bokryggen er gullfarvet og glitrer eksklusivt i sollyset. På bokens første side har Mamma skrevet inn navnet mitt med store, fine bokstaver slik at ingen skal være i tvil: denne boken tilhører Mie. 


Jeg har på denne tiden akkurat knekket koden og kan endelig lese helt selv. Det er svimlende moro, og jeg kan ligge og lese bøker i timesvis. Boken om Kjøpedukken har jeg lest mange ganger, men jeg blir aldri lei. Den handler om en jente som er min navnesøster, hun heter Kristine, og det er jo mellomnavnet mitt!


Kristine bor på en gård, og hele dagen er hun med foreldrene sine og hjelper til, både på kjøkkenet og ute på gårdstunet. Hun gir dyrene mat og koster gulvet rent. Boken får alt dette til å høres veldig gøy ut.


Kristine har en filledukke som heter Sussi, og hun får være med på teselskap ute på engen, og når Kristine klatrer i trær er Sussi selvfølgelig med.


Så en dag kommer en mann på besøk til gården, og han har med seg en gave til Kristine, en porselensdukke med silkehår og en nydelig rosa kjole:


Først blir Kristine kjempeglad! Hun legger Sussi til side og leker bare med kjøpedukken hele dagen.


Men så oppdager hun at kjøpedukken er for fin til å være med på alle de tingene Sussi pleier å være med på. Hvis hun faller ned fra et tre, for eksempel, så kommer hun til å knuse.


Til slutt får kjøpedukken plass på en krakk i hjørnet, mens Sussi får sin gamle plass tilbake i armene på den sovende Kristine. 





Moralen er at det enkle ofte er det beste, og at ikke alt som glimrer er gull. Det skjønner til og med jeg, enda jeg bare er 5,5 år gammel. Jeg har jo en ganske rufsete dukke selv, og aldri i livet om jeg ville byttet henne bort mot en vakker porselensdukke, samme hvor fint silkehår den enn måtte ha. Karte har kort, bustete hår som står til alle kanter, men det bryr jeg meg ikke om. Før jeg legger meg, klemmer jeg Karte tett intil brystet. Det skal være Karte og jeg, helt inn i evigheten. 

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...