tirsdag 22. februar 2011

Skoledagbøker

Sommerferien er allerede godt i gang i det vi parkerer tidsmaskinen og går ut i den varme sommersola. Året er 1998, og vi har landet utenfor Ajerkiosken, hvor Mie 14 år står foran bladhylla med åtti kroner som brenner i lomma. Jeg skal begynne i niende klasse til høsten, og nå har de endelig fått inn årets skoledagbøker i butikkene. 


Mens jeg står foran bladhylla på Ajerkiosken, gjør jeg en mental tidsreise gjennom alle årene jeg har hatt skoledagbok. Jeg har hatt skoledagbok hvert år siden jeg gikk i førsteklasse, da jeg fikk en som het "Pusur Dagbok" i julegave. Jeg forsto ikke helt greia med skoledagbøker på den tiden, så den har holdt seg veldig godt:


Sommern 1992 får jeg skoledagbok gjennom Barnas Bokklubb, den heter Lompa og er laget av miljøvennlig papir. Mamma hjelper meg med å fylle inn planer for sommerferien det året: "til Tusenfryd", "til Måløy", "overnattingsbesøk" og "anker'n". Skoledagbøkene har en egen seksjon med "vennesider", og i friminuttene sender vi skoledagbøkene våre rundt og får venninnene våre til å fylle ut vennesidene.


Så begynner jeg i tredjeklasse, og det er kult å ha hestedilla. Jeg har knapt sett en ekte hest, langt mindre tatt på en, men når bestevenninnen min skal ha Hest Skoledagbok må jeg ha en sånn en jeg også.


Så kommer skoleåret 94/95, og jeg bestiller Lompa gjennom bokklubben igjen. Temaet for året er skumle ting, så boken er full av spøkelseshistorier - kjempetøft!


Og når bokklubben slenger seg på temaet "kjærlighet" året etter, er jeg solgt. Jeg er guttegal og pugger "jeg elsker deg" på tolv språk - Lompa har ett for hver måned. Te quiero! Je t'aime!


Så begynner jeg i sjetteklasse, og da er det Topp Skoledagbok som gjelder. Det er popstjerner og filmstjerner, halvparten av dem har jeg ikke hørt om, men det betyr lite. Det er kult å klusse ned forsiden med sprit-tusj og tip-ex, og tegne bart og skjegg på de "teite" artistene:


Når jeg begynner på ungdomsskolen, er det med årets Topp Skoledagbok i sekken. Den er ny og fin, og helt flat. Ett år senere ser den slik ut:




Gjennom hele året har jeg samlet godteripapir og kinobilletter og bruskorker og klistremerker og alt mulig annet og limt dem inn i skoledagboken:


Det kuleste med skoledagbøkene er alle listene man kan fyllet ut, som for eksempel listen over videoer jeg har sett. Jeg gir filmene karakterer, Forrest Gump og Skrik får 6, mens Mighty Ducks 2 og Mr. Bean får bare 4.


Nå står jeg foran bladhylla, og i år som alltid er det ekstremt vanskelig å velge. Det står særlig mellom to dette året: Topp og Oh boy!. Siden jeg har hatt Topp skoledagbok to år på rad, bestemmer jeg meg til slutt for Oh boy!. For når alt kommer til alt: er det ikke utrolig kult med gutter i bar overkropp på forsiden egentlig?


5 kommentarer:

  1. haha jeg ler meg ihjel. hadde et par skoledagbøker selv, men det ble ikke helt ordning på det når jeg skulle ha topp skoledagbok som 7-åring (butikken hadde ingen andre varianter). kjærestesidene ble fylt ut med fiktive kjærester, vennesidene led under folks mange skrivefeil, og når man skulle fylle ut ting som hvilke filmer man hadde sett - så hadde jeg liksom ikke sett noen :) (på dette tidspunktet hadde vi bare nrk på tv også)

    jeg er forøvrig veldig imponert over tilstanden til den nest-siste skoledagboka di :-)

    SvarSlett
  2. Haha, åh :D hadde de ikke Ole Brumm, Snoopy og Pip-skoledagbøker i Østfold eller? De hadde lillesøstern min og hennes venninner nemlig på den tiden, og de kom til og med med "pusete" cover rundt, veldig stilig.

    SvarSlett
  3. åååå herlig!! Jeg hadde den siste oh boy dagboken der, husker mamma og pappa syntes det var så tåpelig, men jeg skjønte virkelig ikke hvorfor. Jeg må finne den igjen! Har som deg en hel haug av diverse, måtte prøve forskjellige hvert år. Så ut som feite lefser til slutt. Tittet igjennom dem for mange år siden, ble litt flau kan kan si.
    Kjenner meg så igjen i denne bloggen! Jeg må finne glansbildene mine og :D Husker jeg sorterte slik som du, etter temaer.
    Power rangers visste jeg derimot ikke hva var, før i forrige uke da det gikk et program på tvn om en som skulle selge en livesize powerranger...

    SvarSlett
  4. Hehe stakkars foreldre. Jeg husker jeg syntes det var veldig voksent å ha halvnakne gutter på forsiden, men jeg husker at mormor syntes det var i overkant vulgært. Det var jeg helt uenig i :)

    SvarSlett
  5. Jeg hadde kanskje en Ole Brumm-bok på et tidspunkt også, men det var vel ikke før i 2001, og da følte jeg meg liksom litt for stor til dét :) Ellers kan det godt hende det fantes i østfold, bare ikke i den butikken jeg handlet i :P

    SvarSlett

✎ Takk for at du skriver i Tidsmaskinens gjestebok!❀

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...